The show must go on

Fjoråret ble et bra børsår for verdens investorer, her kommer en oppsummering av hvordan min portefølje presterte. Som nevnt i tidligere innlegg har jeg satt opp en modell som tar alle beslutninger over hva slags aksjer jeg skal eie, det eneste jeg trenger å gjøre er å trykke på kjøp eller selg.  Ytterligere info står i mine første innlegg. 

Det er like greit å innrømme det med en gang, etter snart 32 måneder i drift (og like lang testing i forkant) begynner jeg nå virkelig å få troen på at ren porteføljeteori kan sikre pensjonstilværelsen. Selvfølgelig frister det ofte å forkaste modellen til fordel for egne beslutninger, men det er høyst tvilsomt om risikojustert avkastning ville ha blitt forbedret av det. The show must go on!

Som man kan se av grafen ovenfor tilsvarer akkumulert avkastning for porteføljen 42,6% siden 24. mai 2017. Markedet har gjort det svakere, børsindeksene OSEBX og OBX har levert henholdsvis 27,7 og 28,5% avkastning over samme periode (ikke justert for forvaltningskostnader). Ettersom tiden går begynner rentes-rente effekten å gjøre seg gjeldende, og det her blir enda mer kraftfullt hvis man akkumulerer opp mer avkastning enn markedet.

Det siste året leverte aksjeporteføljen en avkastning etter transaksjonskostnader på 20,2%, OBX  indeksen leverte 13,8% (25 mest likvide selskapene på Oslo Børs) og OSEBX 16,2% (hovedindeksen, typisk sett 65-70 selskaper). Som i de tidligere innleggene har jeg antatt forvaltningshonorarer på 0,3% for disse to passive indeksene. Siden oppstart har porteføljen levert en annualisert avkastning på 14,6%, OBX har oppnådd 10,0% og OSEBX har levert 9,7%.

Det som er litt interessant med 2019 er at investorene på Oslo Børs flyttet kapital bort fra de store seddelpressene og over i de mindre selskapene, det ser vi tydelig av meravkastningen til OSEBX i forhold til OBX indeksen. Hvis man tar en titt på de mest suksessrike aksjefondene i 2019 ser man også at det er flere SMB fond som har levert eksepsjonell meravkastning i fjor. Da min modell stort sett tar posisjoner i OBX selskapene, så er det ekstra hyggelig at OSEBX indeksen nok en gang ble slått med god margin.

Det har skjedd noe spennende med porteføljens risikonivå det siste halvåret. Modellen har valgt å ta opp mer risiko, og ligger nå såvidt over de to indeksene de siste 12 månedene. Jeg ble litt irritert da jeg så at modellen søkte mer risiko i mai i fjor, men det er nok den eneste løsningen modellen fant for å ta opp kampen med diverse ikke inkluderte SMB selskaper som begynte å stige i verdi. Den oppmerksomme vil se at historisk standardavvik til OSEBX og OBX ligger høyere enn hva fondsforvaltere og andre normalt oppgir, det kommer av at jeg har målt dette på daglig basis, Morningstar og andre benytter ofte månedlige avkastningsdata.

Porteføljen har levert magisk meravkastning gjennom alle 12 måneders perioder i fjor. Selv om risikonivået ble utlignet på de siste 12 måneders periodene, så er det fortsatt en klar risikojustert meravkastning (Sharpe-ratio). Vær oppmerksom på at OBX og OSEBX ikke er justert for forvaltningsgebyr i grafen.

I 2018 slo modellen min avkastningen til samtlige norske aksjefond, det gikk ikke fullt så bra i fjor. I grafen ovenfor har man høyrisikofond i begge ender av skalaen, Fond som DNB SMB og Storebrand Vekst fikk betalt for risikoen i 2019, mens First Generator fulgte opp dårlig aksjeplukking i 2018 med nok et dårlig år. Ellers ser man at de passive indeksfondene alle ligger blant den dårligste halvdelen, i motsetning til de forrige årene hvor de utkonkurrerte aktive fond. Jeg er usedvanlig godt tilfreds med å ha havnet på riktig side av grafen nok en gang, status siden oppstart er et resultat helt i øvre ende av skalaen, og det til en lavere risiko enn markedsindeksen.

Tabellen viser porteføljens månedlige meravkastning sammenlignet med OSEBX indeksen per måned.

Oppsummering: Det har snart gått 32 måneder siden jeg tok i bruk modellen, i forkant av dette ble den testet ut på tre års historiske data. Som tidligere nevnt antydet beregningene en risikojustert meravkastning på ca +5% vs OSEBX, og det er jo svært likt hva modellen foreløpig har klart å realisere i den virkelige verden (+4,84% vs OSEBX) på annualiserte data. Planen for 2019 var å etablere en ny aksjemodell som skulle utføre den samme aktiviteten på det amerikanske aksjemarkedet, det har jeg dessverre blitt nødt til å utsette på ubestemt tid da bankkontoen ble tappet grunnet kjøp av en leilighet.

Hva med aksjemarkedet fremover? Jeg tror ikke vi er i krakk-terreng enda, det er fortsatt mange selskaper på Oslo Børs som er helt fornuftig priset. I USA går det så det griner, arbeidsledigheten er rekordlav, lønningene stiger og det begynner å bli kamp om arbeidskraften. Fortsatt er rentene lave, og det vil de være til markedet tar makten fra Donald Trump. Litt respekt skal man uansett ha, markedet har hatt 11 år uten store korreksjoner, og det er nok bare et tidsspørsmål før det smeller igjen. 

Til sist legger jeg ved en tabell som viser porteføljevektene de to siste årene. DNB har vært den største verkebyllen de siste månedene med en porteføljevekt som har vært uanstendig høy. På tross av mye dårlige avisoppslag om relasjoner til hvitvasking, så ble 2. halvår helt greit. For en som stort sett bruker timer hver dag på å følge med på børsutviklingen så er det skremmende å se denne modellen i aksjon. Modellen har tatt en lang rekke beslutninger som går i mot avisenes overskrifter eller forvalternes ord. Ikke aner jeg hvorfor Telenor ble vektet opp til 20% før høststormen i 2018, men i ettertid var det en genistrek like stor som reduksjonen utover i 2019. En lignende sak skjedde med Kongsberg Gruppen, avkastningen ble hentet i 2017 før modellen kastet ut hele beholdningen og ledelsen ødela det neste året med en amatørmessig emisjon. Yara har aldri vært populær, men det frister å ta et ekstra sidebet hvis modellen brått begynner å ta større posisjon her. Det finnes selvfølgelig eksempler på feil vurderinger også, men dette gjelder som oftest selskaper som er vektet lavt.