Finance of Theory

Fallende Kniver

2011-06-26T21:58:00.016+02:00

Mange av de store taperaksjene under finanskrisen har nå hentet seg delvis inn igjen. En oljepris over 100 dollar og antydning til innhenting i verdensøkonomien har bidratt med sitt. Men de aksjene finnes fortsatt på Oslo Børs, hvor verdsettelsen i et historisk perspektiv er dårligere enn noen gang tidligere.

Jeg har derfor plukket ut noen aksjer hvor aksjekursene fortsatt er lave: Acta Holding, Blom, Eitzen Chemical, Faktor Eiendom, Golden Ocean Group, Norske Skogindustrier, Renewable Energy Corporation, Sevan Marine, Norse Energy, PSI Group, Questerre Energy.

Årsaken til dagens relativt ”lave” verdsettelse av disse selskapene er en kombinasjon av vanskelige markedsforhold, overdreven optimisme før nedgangen i 2008 og svak selskapsledelse.

Som vi ser av oversikten, kreves det vanvittige kursendringer for å få disse selskapene tilbake på toppnivåene, Blom og Sevan Marine må for eksempel stige over 20 000 prosent. Faktisk har flere av selskapene på denne listen enda mer å gå på for å nå tidligere topper, da høyeste kursnivå for de siste fem årene for flere av aksjene har vært enda høyere hvis man ikke hadde justert for emisjoner. Hvis jeg husker riktig har for eksempel aksjekursen til REC tidligere nådd 300 kroner.

Acta Holding og Faktor bedrev råsalg av henholdsvis finansprodukter og lavinnskuddsleiligheter til bestemødre, og lavkonjunkturene skulle bidra til å knuse disse selskapene. Eitzen Chemical og Sevan Marine er eksempler på to selskaper som har hatt en svak ledelse. Renewable Energy Corporation har gjort det dårlig grunnet overdreven optimisme og opplever i disse tider hard konkurranse og vanskelige markedsforhold.

Selv vurderer jeg i disse dager å kjøpe meg noen aksjer, men det er faen ikke aktuelt å bruke så mye som et øre på selskap som har en dårlig ledelse. Men hvis man i stedet hadde kjøpt samtlige av aksjene på listen, for så å beholde dem ut 2012?

Derfor skrur jeg sammen en likevektet fiktiv portefølje, la oss forutsette at vi investerer en million kroner. Blant disse aksjene er sannsynligheten stor for både konkurser og oppkjøp. Skulle en eller flere av selskapene bli kjøpt opp underveis, vil salgsbeløpet bli reinvestert i den resterende porteføljen.

Så får vi se hvordan denne porteføljen utvikler seg, markedsforholdene vil nok bestemme en del av utviklingen. Og jeg er nok redd for at vi er nødt til å se både opprydding i europeisk statsgjeld, ro i Asia, og bedring i USA for å få ned markedets risikoaversjon. Men.... skulle markedet ta veien oppover de neste 18 månedene vil flere av aksjene i denne porteføljen virkelig kunne skyte fart og mer enn oppveie for et par eventuelle konkurser. Time will show...

Baidu

2010-11-03T22:36:00.016+01:00

De færreste nordmenn har hørt ordet Baidu, og om jeg hadde sagt at det var en eksotisk frukt ville sikkert mange akseptert det uten å tenke mer over den saken. Snakker jeg i stedet om Google, så er det sikkert ikke noen det går an å lure. Baidu er faktisk kinesernes mest populære søkemotor på internett, og selskapets vekst er vanvittig.

Jeg fikk opp øynene for Baidu en gang i april 2007, en typisk kveld jeg tok en aldri så liten titt aksjekursene fra NASDAQ børsen. Da jeg den samme kvelden sjekket regnskapstallene til Baidu opp mot aksjemarkedets forventninger gikk det ikke an å si at aksjen så direkte billig ut, det var bakt inn en betydelig fremtidsprising i aksjekursen. De som til vanlig investerer på råvarebørsen Oslo Børs, ville vel lukket øynene og løpt for harde livet hvis de hadde sett multiplene Baidu hadde den gangen i 2007.

Det som slo meg med dette selskapet, var at det til trass for prislappen kunne ha forholdene til rette for seg for å oppleve en megatrend av de sjeldne. 1,4 milliarder teknologisultne kinesere som snart skulle strø omkring seg med internettbaserte produkter, det måtte Baidu bare klare å dra fordeler ut av.

Mengden av informasjon som ligger spredt rundt omkring på nettdomener verden over vokser i en ukontrollerbar hastighet, og en stadig større andel av verdenshandelen går gjennom nettet. Selskaper som driver med virksomhet som går ut på å hjelpe forbrukere til å effektivt navigere gjennom milliarder på milliarder med dokumenter og filer må åpenbart ha gode muligheter til å oppnå økonomisk suksess hvis de er gode på hva de driver med.

Ja, hvordan har så Baidu klart seg siden 2007 og gjennom den aldri så lille finanskrisen?

I første kvartal av 2007 omsatte Baidu for 35,7 millioner dollar og oppnådde et resultat etter skatt på 11,1 millioner dollar, mens aksjekursen endte på 9,65 dollar den siste handelsdagen i mars måned det året. (96,5 dollar før 10:1 splitten i mai i år). Tilsvarende tall for tredje kvartal 2010 er 337,2 millioner dollar i omsetning og et resultat etter skatt på 156,4 millioner dollar. Kanskje ikke så rart at aksjekursen har steget med godt over 900 % da?

Baidu er nå for tiden blant de mest omsatte aksjene på Nasdaq børsen, aksjekursen stoppet idag den 3. november på 110,65 dollar, noe som priser egenkapitalen til 38,54 milliarder dollar (www.finance.yahoo.com). Festen vil altså ingen ende ta, det som først og fremst kan hemme vekstutsiktene til Baidu for fremtiden, er hva konkurrenter som Google, Yahoo og Microsoft finner på i Kina fremover.

Som en avslutning på dette eventyret gjengir jeg selskapets forklaring på valg av navn:

"Baidu" was inspired by a poem written more than 800 years ago during the Song Dynasty. The poem compares the search for a retreating beauty amid chaotic glamour with the search for one's dream while confronted by life's many obstacles. "…hundreds and thousands of times, for her I searched in chaos, suddenly, I turned by chance, to where the lights were waning, and there she stood." Baidu, whose literal meaning is hundreds of times, represents persistent search for the ideal.

Many APPLEs a day, ihvertfall keeps the shareholders above the sky.

2010-07-22T23:49:00.007+02:00

Denne uken viste Apple frem sine regnskapstall for selskapets tredje kvartal av 2010 (28.3.2010 – 26.6.2010). Selskapets aksjonærer har de siste årene blitt vant til å se det ene regnskapet bedre enn det andre, og denne gangen var vel heller ingen unntak. Det regnskapsmessige overskuddet beløp seg til 3,25 milliarder dollar eller omtrent 20 milliarder norske kroner. I forhold til tilsvarende regnskapstall for et år siden har omsetningen løftet seg med 61 % til 15,7 milliarder dollar. Omsetningen for alle produktklassene selskapet leverer kunne vise til en vekst, ekstra sprekt gikk det med iPhone og den nyeste hiten iPad.

Hvordan skal man kunne forklare suksessen Apple har oppnådd? Satsningen på de rette produktene til den rette tiden har avgjort vært avgjørende det siste tiåret. Apple gjorde for en del år tilbake en god jobb med lanseringen av det som i starten var en ren MP3 spiller, kalt iPod. På denne tiden var iPoden overlegen alle sine konkurrenter både når det kom til design og funksjonalitet. Årene gikk og den neste revolusjonen ble lansert, iPhone var da den kom en mobiltelefon som snudde opp ned på hele mobiltelefonindustrien, knappene ble erstattet med en touch screen og den sterkt forbedrede opplevelsen av internett over mobiltelefonen ble også en realitet. I tillegg ga Apple alle som ønsket det adgang til å utvikle applikasjoner iPhone kunne kjøre. Vi må selvfølgelig heller ikke glemme iTunes…

Årets hype heter iPad, og jeg blir ikke overrasket om akkurat dette produktet har startet prosessen med å vinke farvel til alt som finnes av papiraviser her i verden. iPads vil nok også kunne redusere salget av bøker betraktelig, og hvor mange år går det egentlig til grunnskoleelever verden over blir utstyrt med en slik en? Ikke mange. Apple var på ingen måte først ute med lesebrettet, Amazon lanserte sin Kindle i november 2007, i løpet av de to første årene klarte Amazon å selge rundt tre millioner enheter av Kindle, Apple solgte sine tre millioner første enheter iPads i løpet av 80 dager…

Nyvinningene til Apple har hatt en tendens til å engasjere og glede selskapets kunder, det er nok også derfor mange av dem fortsetter kjøpene sine. Ifølge en rapport utarbeidet av Burson-Marsteller tidligere i år, er merkevarenavnet Apple alene verdt 83 milliarder dollar, kun overgått av Google og IBM. Mange av Apples kunder har nærmest et religiøst forhold til selskapet og dets produkter. Kaller man ved et ”uhell” en Mac for en PC, blir man raskt utsatt for drapstrusler fra den fornærmede Mac eieren, selv om mesteparten av innmaten i Mac’en ikke skiller seg noe videre fra hva som sitter i en PC fra en tilfeldig valgt konkurrent, jeg er fascinert over Apple fanatikernes engasjement.

Så, kommer festen til Apple å vare til evig tid? Vil det fortsatt være «in» å kjøpe iPhoner og iPader den dagen alle andre rundt deg har en? Jeg har mine tvil, Apple er i hvert fall nødt til å fortsette suksessen med å lansere nye produkter verden trenger. Lanseringen av det siste produktet, iPhone 4, har hittil ikke gått like bra for seg som selskapet kunne håpe på, og i dag finnes det konkurrerende produkter som ligger fullt på høyde med iPhone 4 når det kommer til funksjonalitet, men tiden får vise om suksessen allikevel fortsetter.

Aksjonærene har i løpet av de siste 25 årene oppnådd en gjennomsnittlig årlig geometrisk avkastning på i overkant av 21 %, ser man på de siste syv årene er tilsvarende avkastning snaue 58 % i året (kilde: http://finance.yahoo.com/). Men det har ikke alltid gått like bra for Apple, i 1997 slet selskapet med alvorlige økonomiske utfordringer, og var kun måneder fra en konkurs ifølge Steve Jobs.

- Elixia -

2010-05-04T02:10:00.014+02:00

Undernes tid er ikke forbi, selv jeg har nå måttet krype til korset og innta treningslokalene her i byen. I flere år har jeg ubemerket gått forbi de grønne råselgerne fra Elixia på gaten. I år tok lykken min brått slutt (eller kanskje den begynte?), uansett ble underskriften plassert på papirene til folka i de grønne treningsdressene.

De siste årene har jeg sittet ufattelig mange timer foran pc skjermen, og det er vel tvilsomt om denne aktiviteten er sunn i lengden. Treningskjedene har faktisk et godt argument for å kreve inn mangfoldige hundre kroner i måneden av sine medlemmer, hvis det bare bidrar til at late folk som meg snur litt rundt på en alt for passiv livsstil. Jeg har store forventninger til resultatene av min trening, Ikke bare forventer jeg å komme i bedre fysisk form, jeg har også en mistanke om at omløpshastigheten oppe i hodet kommer forbedre seg sånn at IQ poengene mine stiger med inntil 10 poeng.

I en verden hvor en stadig større andel av befolkningen har en arbeidsdag som består av stillesittende arbeid foran en PC, sier det seg selv at arbeidsgivere rundt omkring i landet utvilsomt vil ha godt av å sponse sine ansatte med noen kroner i avslag på treningsavgiftene. Selv i bedrifter hvor de ansatte utøver en større grad av fysisk arbeid, kan litt målrettet trening kunne gjøre store underverker. Sykefraværet var en av de store sakene i mediene for noen måneder tilbake, la meg herved sende av gårde et politisk sleivspark fra ytterste Høyre side: "Det er ikke flere piller eller antall dager med egenmelding landets syke trenger, gi dem for faen en resept på Elixia i stedet!"

(Regnskaper er alltid moro). Tar man en aldri så liten titt i regnskapstallene for (2008) til for eksempel Elixia og SATS ser man at denne bransjen tar seg greit betalt for sine tjenester. Omsetningen til Elixia var på 454 millioner kroner i 2008, mens den tilsvarte 569 millioner kroner for SATS. Bunnlinjene ser slettes ikke dårlige ut heller.....

REC

2010-02-27T17:55:00.002+01:00

kommer snart.

SAS - Nok en krasjlanding

2010-02-09T21:59:00.003+01:00

I dag den 9. Februar la flyselskapet SAS frem sine regnskapstall for fjerde kvartal i fjor. Det første som slo meg da jeg så tallene var: Hva? Bare 1,5 svenske milliarder ut av vinduet.....

Uansett, SAS har nå blitt lovet mer penger av aksjonærene sine, Trond Giske har tydeligvis allerede på vegne av den norske befolkningen skrevet under på sjekken som lyder på 580 millioner kroner. Sylvia Brustad delte ut godt over 700 millioner i en lignende aksjon i fjor. Den gangen var det for å beskytte norske arbeidsplasser. I år er tonen litt annerledes, nå krever Giske at SAS kvitter seg med kostnader, noe som utvilsomt betyr oppsigelser og lønnsreduksjoner.

Saken er bare den at hvis Sylvia Brustad og de andre storaksjonærene hadde lukket lommeboken allerede i 2009, ville regjeringen i dag kanskje sluppet å dele ut mer penger fordi SAS allerede hadde vært historie. Det er selvfølgelig enkelt å konkludere med noe sånt i ettertid, men blar man litt i finanshistorien finner man mange eksempler på tilfeller hvor dumsnille aksjonærer har skutt inn penger i håpløse prosjekter gang på gang. Lokkematen har vært tegningskurser som tilvsvarer en voldsom discount i forhold til kursen rett i forkant. SAS er et godt eksempel på et slikt håpløst prosjekt. Når ledelsen i et selskap må hanskes med 39 fagforeninger (39 for mange spør du meg), er det ihvertfall ikke konsernsjefen og aksjonærene som sitter på makten i selskapet lenger.

Bjørn Kjos var ikke helt i humør idag, og man skal være passe sær om man ikke forstår hans frustrasjon over at staten subsidierer enkeltbedrifter i et konkurranseutsatt marked.

Konsernsjefen i SAS forklarte problemene med et tungt marked for flybransjen nå om dagen. Hvis SAS fortsatt eksisterer om 3 år skal det bli spennende å høre forklaringene på eventuelle problemer da, det skulle ikke forundre meg om ledelsen kommer til å skylde på høye drivstoffpriser som en følge av en høykonjunktur.

Endelig litt sykefravær

2010-01-20T20:04:00.006+01:00

Nå har det faktisk kommet opp en diskusjon i mediene her i landet som i alt for lang tid har vært oversett. Endelig får sykefraværet den oppmerksomheten det fortjener, våre kjære politikere er selvfølgelig forsiktige med å komme opp med forslag som kan gå utover velgeroppslutningen, men men, det er ihvertfall en start.

Så hvorfor er sykefraværet så høyt her til lands?

1. En av hovedproblene inntil nå og fremover tror jeg kommer til å bli avviklingen av industrimiljøene her i landet. Det ingen snakker noe særlig om er at arbeidsmiljøer som baserer seg på fysisk arbeidskraft er i ferd med å bli utryddet. Jeg tviler sterkt på at hele Norges befolkning i fremtiden vil tilpasse seg et arbeidsmarked som kun har plass til "akademikere" med 20 år på skolebenken. En stor del av landets fremtidige befolkning vil rett og slett ikke ha motivasjon til å lese seg gjennom mange titalls bøker og forelesninger kun bestående av teori. Så hva skal disse arbeiderne gjøre? Klippe håret på hverandre? Stå i kassa hos Rema 1000? Uansett tviler jeg på at det i fremtiden vil være tilstrekkelig med etterspørsel etter slike arbeidsplasser for hele denne befolkningen. En stor del av innvandrerne her i landet har allerede utkonkurrert etniske nordmenn innenfor for eksempel renhold og restaurantbransjen, arbeid som etniske nordmenn rett og slett ikke gidder å utføre.

2. Vi er late! Norge har verdens strengeste arbeidsmiljølov, men hva i helsike er vitsen med den når sykefraværet stadig vekk setter nye verdensrekorder? I Sverige har de noe som heter karensdager, styresmaktene her i landet bør snarest følge opp svenskene og vel så det.

3. Fagforeningene her i landet har alt for stor makt, man kunne begynne med å avvikle enhver form for skattefradrag på fagforeningsavgifter.

4. Langtidsfraværet skal visstnok være hovedproblemet. Hvordan det er mulig når vi allerede har en andel uføretrygdede som har passert 10% av arbeidsstyrken undrer jeg meg stort over.

5. Hva legene her i landet driver med aner jeg ikke, uansett er det liten tvil om at mange arbeidstakere nok får innvilget sykemeldinger basert på feil eller ingen grunnlag. Det å dele ut bonuser til leger som har pasienter med lavt sykefravær kunne jo vært en løsning, men jeg er skeptisk, en slik løsning har potensial til å fremprovosere andre uheldige konsekvenser.

6. Egenmeldinger - Haha, jeg ler meg skakk. Jeg har faktisk selv opplevd å bli innkalt til møte med en leder i en privat bedrift jeg har jobbet for, i den hensikt å lære hvordan man benytter seg av egenmeldinger. Egenmeldinger er i seg selv et av kroneksempelene på at landet Norge råtner på rot som en følge av et etablert sosialdemokrati. Arbeidstakere som ikke er såpass syke at de trenger å oppsøke en lege bør heretter møte på jobb.

Norge er et land så å si uten nød, uten fattigdom. Få om noen trenger å stå opp om morgenen for å overleve. Ønsker man en fridag her eller en fridag der, ja da kan man bare bruke sin egen fullmakt til å skrive ut egenmeldinger. Sikkerhetsnettet som landets befolkning er omringet av, er av en kvalitet som nok mangler sidestykke her på jordkloden, dessverre.

Min Portefølje

2009-11-21T02:35:00.004+01:00

- Release 30 Nov.

- Utsatt til jeg har fått skrudd sammen noen fantastiske VBA makroer i Excel (1 times manuelt arbeid blir nå unnagjort på 17 sekunder, og bedre skal det bli), men først må jeg forske litt mer på området....

FFK - GAME OVER

2009-11-07T04:13:00.010+01:00

Fotballøkonomi er noe jeg ikke forstår meg på….. hvorfor i svarte gidder noen å rote bort pengene sine på denne bermen…

I dag har jeg kost meg skikkelig, Dagfinn Lyngbø’s show Evolusjon satt som et skudd og jaggu ble det litt promille utover kvelden. Jeg er glad jeg ikke gikk på kjempesmellen og kjøpte billett til dagens fotballkamp, kampen mellom FFK og Sarpsborg. Jeg er jo fra Fredrikstad, byen som er kjent for to ting, fotball og trelast. Trelastindustrien dukket under for en evighet siden så da står vi ikke igjen med stort mer enn et fotballag.

Jeg pleier å gå på et par FFK kamper i året, men er nok ikke blant dem som blir deprimert når laget går på en ordinær smell. Dagens smell er derimot en katastrofe, tenk å tape for undermenneskene fra sarp…. Men jeg bryr meg pent lite, FFK har bare godt av dette.

På nettsiden til Fredrikstad Blad lå det sensasjonelle 400 innlegg fra ivrige debattanter knyttet opp til kampen, jeg hadde dessverre ikke mulighet til å legge inn noen spor etter meg rett og slett fordi IT folkene i avisen for et par år siden blokkerte alt jeg hadde av IP adresser, det var tydeligvis ikke lov å provosere den gangen, når jeg leser noen av de 400 innleggene sendt inn av andre idag tror jeg IT folkene pent kan blokkere en god del andre også...

Ledelsen av fotballklubben er en skandale, dumsnille investorer har frivillig delt ut penger til denne galskapen. Resultatet er blant annet ansettelse av en direktør som heter Runar Henriksen, det morsomme er at Henriksen blir betalt 2 millioner i året for ingenting. Og hva for noe strategisk har denne Henriksen fått til? Jo, han har sikkert vært med på å konstruere en arbeidskontrakt som overhodet ikke gir Tom Nordlie tilstrekkelig med incentiver til å gjøre en god jobb. Hvis Runar Henriksen hadde forstått seg på økonomi hadde han snudd kontrakten med Tom Nordlie opp ned, 400,000 kroner i lønn og 5 millioner kroner i bonus dersom FFK hadde overlevd i tippeligaen. Jeg ser for meg Tom Nordlie på treningsøkten med denne avtalen, det er nok et helt annet syn enn med en bonus på 400,000. FFK spillerinvest må nå uansett ut med 2 millioner kroner i årslønn til en trener i Adeccoligaen, stakkars klovnehoder…

Så hvor mange millioner kroner gikk at skogen med dette kampresultatet? Markedsverdien av spillerne har nok gått på en real korreksjon nå, ikke tror jeg driftsinntektene for neste år blir så oppløftende heller….

...men det ærnte så gæærnt, døm tapær jo 25 millioner i året på tippeligaspill uansett...

Jeg har tusenvis av ekstra ord klare, dessverre klarer jeg hverken å lage sarkastiske eller nøytrale setninger av dem, alt er pessimistisk.

GAME OVER

OPERA -

2009-10-13T02:10:00.010+02:00

Mange har tatt en titt på Operaen som ligger i Bjørvika i Oslo, millioner har noe som klinger vel så bra installert på mobilen, jeg tenker selvfølgelig på Opera Mini.

Jeg vet ikke hva det er, men det er noe som fascinerer meg med dette selskapet, kanskje er det fordi det er så utypisk norsk, eller kanskje det rett og slett er grunnet scenen det deltar i.

Scenen ser omtrent slik ut: Vi befinner oss i en verden hvor befolkningen snart er omgitt av produkter som har tilgang til internett over alt. Operas prestasjon er å ha verdens mest brukte internettleser for mobiltelefonen, de har også levert mange millioner nettlesere til andre medieprodukter. Det morsomme er at firmaer som er oppe i lignende situasjoner som oftest er plassert i Silicon Valley eller har en industriell eier med en økonomi og soliditet på størrelse med et mellomstort land. Operas største eier heter Jon Tetzchner og skiller seg ikke stort ut fra mannen i gata.

Litt info: Opera Software utvikler internettlesere til PC’er, mobiltelefoner og masse andre produkter som har nettilgang. Selskapet ble startet på midten av 90 tallet av Jon Stephenson von Tetzchner og Geir Ivarsøy etter at Telenor (den gang televerket) ikke ønsket å bruke mer tid på utviklingen av Opera.

Jeg installerte Operas nettleser (PC) første gang i 2001 og har siden hatt den installert. Dagens nettbrukere har i hvert fall fire andre alternativer å forholde seg til, Internet Explorer, Firefox, Google Chrome og Apple Safari (noen som husker en nettleser som het Netscape?). I dag er IE massivt dominerende med Firefox som en god nummer to, Chrome har også rasket til seg litt oppslutning det siste året.

Jeg har selvfølgelig testet ut Firefox og Chrome en gang i tiden også. Firefox likte jeg overhodet ikke (men mange andre liker den jo), Chrome synes jeg var enkel, effektiv og stilren. Da jeg installerte Opera i 2001 installerte jeg en nettleser som fullstendig knuste Internet Explorer, hastigheten var av en helt annen verden. Opera var også tidlig ute med faner, og selv nedlastning av filer gikk betydelig raskere gjennom Opera. I dag er ikke forskjellene så store lenger, Microsoft har gjort noen krafttak etter sin IE 6, og jeg klarer ikke lenger å observere signifikante avvik i hastigheter mellom nettleserne Opera, IE og Chrome. Det finnes selvfølgelig de som måler hastigheten på nettleserne i millisekunder og lager rangeringer basert på det, uansett ser jeg ikke helt nytten av slike detaljer, det har ingen vesentlig betydning for brukerne.

Når det kommer til hva jeg misliker med Operas PC nettleser må det være at den innimellom kødder det til på sider hvor JAVA eller andre eksterne tillegg som Windows Media Player trengs, det burde være helt unødvendig etter så mange år, når det er sagt har jeg også opplevd lignende problemer med Chrome.

Mobiltelefonen.........

Det er her det virkelig begynner å ligne på noe, det er her investorene og spekulantene på Oslo Børs får opp dollartegnene i øynene når de trykker på kjøpsknappen. Gjennom avtaler med selskaper som Nokia, Sony Ericsson, Samsung og Motorola forhåndsinstallerer Opera nettleseren sin på de nye telefonene som sklir ut av samlebåndet på fabrikkene, Opera har i det siste også lurt til seg avtaler med dominerende teleselskaper som AT&T og Vodafone.

Fordelene med Operas mobilleser er hovedsakelig at kostnadene ved mobilbrowsing faller for sluttbrukerne som ikke har fastpris på datatrafikk, i tillegg får brukerne tilgang på en langt raskere mobilleser. Et av triksene til Opera er å komprimere nettsidene. Hvis jeg for eksempel laster ned siden DN.no på PC’en eller en mobilbrowser uten komprimering er den på 1562Kb, bruker jeg derimot Opera Mini 5 er den kun på 155Kb. Genialt!

Mobilprodusentene er avhengig av å tilby sine kunder en best mulig mobiltelefon i forhold til konkurrentene. Mobiloperatørene er på sin side avhengige av at deres kunder benytter seg av tjenester som drar inn ekstra inntekter, nettleseren kan meget gjerne være selve nøkkelen til suksess på det området.

Den 16. September ble testversjonen av Opera Mini 5 sluppet løs, de som har til hensikt i å benytte mobilen til nettlesing kan laste ned nettleseren umiddelbart. Mini 5 er en betydelig forbedret versjon i forhold til den forrige versjonen. Detaljene finner dere her:

http://www.opera.com/mini/next/

Ifølge diverse statistikker har Opera verdens mest brukte mobilleser med over 30 millioner aktive brukere, og i kvartalsrapporten for 2Q kan vi lese at brukerne totalt lastet ned 12 milliarder nettsider ved hjelp av Operas mobillesere i juli måned.

Opera som en investering?

Opera har i flere år vært et selskap jeg har fulgt med på, og det var jo direkte sjarmerende å se aksjekursen stige med 39 % i fjor, året da verdens finansmarkeder virkelig opplevde et par jordskjelv. Forventningene til Opera er ikke beskjedne, men det bør de heller ikke være. Hvordan den sterke norske kronen påvirker resultatene til et selskap som i hovedsak har inntektene i dollar og kostnadene i norske kroner bør man jo bekymre seg for. Opera har historisk kunne vise til troverdige regnskapstall og logiske kontantstrømmer, men 2. Kvartalstallene i år stilte noen spørsmål mange nok gleder seg til 3. Kvartal for å få svar på. Jeg ville nok aldri plassert hele formuen min i Opera, det er alt for mange andre muligheter på Oslo Børs til at det skal bli aktuelt, på den annen side hadde jeg ikke hatt veldig store problemer med å vekte opp med litt Opera i en bred portefølje. Den dagen kommer da et eller annet større selskap byr på hele selskapet, og det skulle ikke forundre meg om et eventuelt bud gir en overraskende stor oppkjøpspremie.

Oppdatering 16.11.2009

Idag viste Opera frem sine 3.kvartalstall, markedet svarte ved å sende aksjekursen ned med pene 27%, til 17 kroner. Regnskapene var altså ikke mye imponerende, analytikerne i byen sitter vel nå å visjonerer over hvor troverdig guidingen selskapet ga ut om fremtiden er. Neste gang bør de ihvertfall informere markedet litt bedre i forkant av resultatfremleggelsen, eller så tror jeg likviditeten og interessen for dette selskapet kommer til å dabbe kraftig av.

Mobiltelefonen

2009-10-12T20:27:00.008+02:00

Det har nå snart gått rundt 2 år siden sist jeg kjøpte meg en ny mobiltelefon. Tiden er derfor snart inne for å gjøre et bytte, men hva i helsike skal jeg kjøpe?

Jeg er glad i teknologiske dingser og skal vedde på at det var få her i landet som for eksempel kjøpte seg en MP3 spiller før meg, lagringskapasiteten på min første MP3 spiller var på formidable 32MB (2x16 MB Infineon MMC brikker ) og produsenten av MP3 spilleren var Creative. I dag er lagringskapasiteten på tilsvarende minnebrikker ganske nøyaktig 1000 ganger så stor mens prisen er omtrent den samme. Det tilsvarer en årlig eksponentiell vekst på smått utrolige 100 % i lagringskapasitet.

Mobiltelefonen har utviklet seg i tilsvarende hastighet, og jeg mistenker at vi de neste årene vil se at mobiltelefonen kan kunne komme til å utfordre den bærbare PC’en, det er riktignok to ting mobilprodusenten mangler. For det første trenger de en skjerm, før eller siden starter de vel salget av noen små pene briller man kan koble til mobilen, med det resultatet at brukerne får tilgang på en 50 tommers visuell skjerm uansett hvor de er. For det andre må de utvikle en liten lett bærbar enhet som har de samme funksjonene som et tastatur og en mus, og den må fungere på en slik måte at brukerne klarer å bruke den uten å se på den.

Når det kommer til mobiltelefonen var jeg sent ute med min første, den ble kjøpt for omtrent ni år siden og var en Nokia 8890, på den tiden hadde forbrukere et dårlig utvalg, NOKIA hadde for eksempel en bredde på 5-7 telefoner den gang, i dag har forbrukerne 81 NOKIA modeller å velge mellom, omtrent 40 hvis man ser bort fra modeller som bare har en annen farge. På komplett.no ligger det i dag godt over 200 forskjellige modeller uansett merke, 100 hvis man ser bort fra fargene.

Av de fem telefonene jeg har hatt, har fire vært Nokia, mens Sony Ericsson slapp til en gang. Når det kommer til mine historiske preferanser er de som følger:

NOKIA 8890, kjøpt i 2000? – Designet var uimotståelig på denne, telefonen var av aluminium og magnesium, bakgrunnslyset var lyseblått og vekten var 91 gram, 13 gram mer enn det som var verdens letteste mobiltelefon på den tiden, NOKIA 8210. Sistnevnte hadde faktisk identisk innmat bortsett fra at 8890 hadde erstattet GSM 1800 med GSM 1900 nettverket.

Sony Ericsson T68i Denne var hvis jeg husker riktig, den første mobiltelefonen distribuert av det fusjonerte Sony Ericsson og var en direkte oppfølger av Ericsson T68. Telefonen var en av de tidligste som hadde fargeskjerm og den hadde et bildekamera man kunne betale 1000 kroner ekstra for som tilbehør. Den hadde GPRS, WAP, blåtann og masse andre tekniske greier, og jeg husker selgeren var helt hysterisk og lovte å betale meg godt hvis jeg fikk tok i noen av kameraene, kvaliteten på bildene var ikke noe videre å skryte av.

NOKIA 8910i Denne var kul og hadde et svært bra design. man trykket på to knapper og telefonen skjøt seg automatisk opp gjennom en underlig skyvemekanisme, telefonen var laget i titan.

NOKIA 8800 Denne hadde et uimotståelig design og en skyvemekanisme som kunne få det til å blø av fingrene dine hvis du var for kjapp. Min versjon var første utgave og utført i rustfritt polert stål. Nokia sendte meg noe i ettertid et ekstra bakdeksel med navnet mitt inngravert, hvor kult er ikke det! I tillegg hadde eierne av 8800 et eget døgnåpent servicenummer de kunne ringe hvis det oppsto noen feil. Telefonen er fortsatt å få kjøpt i et par modifiserte versjoner (dessverre ikke like stilige) for den som ønsker det, prisen er rundt 10 000 kroner på komplett.no.

NOKIA N95-8GB Denne hadde da den kom, tekniske spesifikasjoner som ingen annen mobiltelefon i universet kunne matche, min nåværende telefon.

Jeg har tatt vare på alle telefonene foruten Sony Ericsson modellen, dessverre er jeg nå i sjokkmodus etter å ha rotet bort 8800 modellen, den var nesten like strøken som første gang den ble brukt og jeg aner ikke hvor den ligger. Designet har historisk sett vært faktoren jeg har vektet tyngst, Sony Ericsson telefonen og den jeg nå bruker, ble kjøpt basert på de tekniske spesifikasjonene. Tiden har nå kommet for å velge seg ut en ny, problemet er bare det at jeg ikke klarer å orientere meg i jungelen av forskjellige modeller.....

VALGET09 - Ytterligere fire helrøde år.

2009-09-22T20:25:00.011+02:00

Fire år var altså ikke nok, de helrøde skal få lov til å fortsette herjingene nok en periode. Den sittende regjeringen oppnådde 47,7% denne gang, opposisjonen bestående av FrP, H, Krf og V oppnådde 49,5%.

Opposisjonen oppnådde altså en høyere oppslutning, men færre mandater. Nå i ettertid skulle jeg gjerne sett at noe hadde blitt gjort med valgordningen her til lands, det kan da ikke være riktig at en uføretrygdet finnmarking skal være mer verdt enn en offentlig ansatt Oslo-borger.

Det var riktignok ikke bare triste konsekvenser av årets stemmegivning. Luften gikk i år ut av Venstreboblen. Partiet Venstre er særinteressepartiet fremfor noen her til lands, de er så sære at selv jeg ville foretrukket AP hvis det kun fantes to partier her til lands. Eksempler på politikk dette partiet står for som umiddelbart vekker kvalmen i meg er partiets uansvarlige innvandringspolitikk og vrøvlet om borgerlønn. Venstre er heller ikke veldig sexy når de drar frem miljøhysteriske holdninger som er direkte næringslivsfiendtlige.

Det at Lars nå har reist hjem til sauene sine er en velfortjent straff som en følge av at han ikke viste noen samarbeidsvillighet for noen av sidene i norsk politikk. Fremtiden for partiet Venstre ser usedvanlig tung ut, og med politikere som Trine Skrei Grande og Ola Elvestuen i førersetet kommer dette bare ikke til å fungere. Selv om Trine Grande utallige ganger har satt seg ned i tv-studioene med de styggeste og mest smakløse fargevalgene på sine klesplagg, har hun aldri vært i nærheten av å engasjere velgerne her til lands.

De venstreekstreme gjør det fortsatt sterkt, partiene Rødt og SV oppnådde tilsammen 7,7%.

Partiet Høyre var tidlig ute å erklærte seg som valgvinnere. Hvis 17% og en fortsatt helrød regjering er ansett som en seier for Høyre, er det på god tid å få gjort noen omrokkeringer i partiledelsen. Lett blir det ikke, med tanke på den manglende kvaliteten på partieledelsen.

I år valgte jeg faktisk å gi et av partiene min stemme.

Jernbanen

2009-08-26T22:48:00.003+02:00

Jeg tar ofte toget mellom Oslo og Fredrikstad., og nesten like ofte er det forsinkelser, signalfeil og andre unnskyldninger som svirrer ut av høyttalerne.

Landets rødgrønne politikere står stadig vekk foran tv kameraene og skryter av sin samferdselspolitikk, men hvorfor i helvete gjør de det? Vi kan i disse dager lese den gledelige nyheten om at østfoldbanen skal få to jernbanespor i 2040. 30 år for noen stakkars kilometer jernbane er fullstendig uforståelig for meg. 30 år er lang tid, på god vei mot evigheten ifølge mine finansformler som fortsatt ikke er glemt fra BI. Er det ikke bare å slenge noen stakkars milliarder på bordet og la et par europeiske entreprenørfirmaer få slippe til, og jernbanen ville vært oppe i løpet av tre år. Når man i 2009 trenger 30 år for å sveise sammen noen jernbiter rundt omkring i Østfold, hvordan i all verden ble alle de andre jernbanestrekningene her i landet til? Var det Gud som plantet dem?

En ting er utbyggingshastigheten av jernbanen i Norge, en annen er jernbaneverket. Jernbaneverket er en katastrofe. Bermen står der nede på Oslo S med pene strøkne gule vester på seg i hopetall, og allikevel så er det ukentlig togstanser som en følge av signalfeil, signalfeil og signalfeil. Det er nesten 1 million offentlig ansatte her i landet, jernbaneverket bør være blant de første som ofres.

Hva ville så skjedd om hele jernbaneverket ble privatisert? I dag fungerer nærmest jernbaneverket som en vernet bedrift, ledelsen og de ansatte kan sluntre unna arbeidsoppgavene sine uten at det får noen konsekvenser. Om de har en dårlig dag kan vi lese om signalfeil på forsiden av VG. Et privat foretak som sluntret unna sine oppgaver på tilsvarende måte ville ligget med brukket rygg i løpet av kort tid. Det er ikke mulig å gi en offentlig monopolisert virksomhet incentiver for å arbeide i tilstrekkelig grad, rett og slett fordi det ikke er noen konsekvenser av ikke å gjøre jobben sin, det er også derfor en av årsakene til at private krefter nesten alltid vil være å foretrekke.

Ni opphøyd i tiende

2009-06-17T00:10:00.003+02:00

Hoderegning er en morsom aktivitet, men noe sier meg at det blir stadig færre som mestrer denne kunsten. Dessverre har kalkulatoren erstattet logisk tankegang hos så å si hele befolkningen. Jeg er en av dem som bare på trass liker å regne ut ting i hodet i stedet for på kalkulatoren, selv om det skulle ta betydelig lenger tid. Men det er kun multiplikasjon jeg finner interessant, addisjon subtraksjon og divisjon har jeg aldri brydd meg noe om.

I barneskolen hatet jeg faget matte (trodde jeg), og det ble ikke noe bedre den dagen læreren delte ut den lille gangetabellen. Når folk rundt meg mestret gangestykker som 7 x 9 ble jeg dypt misunnelig. Men så brått en dag slo lynet ned i hodet mitt, gangetabellen var jo faktisk morsom, morsom og logisk.

Etter hvert som årene gikk viste det seg at den lille gangetabellen kunne hjelpe meg på vei i langt større regnestykker. Jeg har blant annet solgt byggevarer i 9 år så å si uten å ha brukt kalkulator en eneste gang, det var selvfølgelig de kundene som nektet å akseptere hoderegningen min, men de ble alltid bemerkelsesverdig stumme etter 5 minutter med kludring på mobilkalkulatoren. En gang hadde jeg faktisk en kunde som var like interessert i hoderegning som meg, og det denne kunden drev med til vanlig var å selge juletrær. Så folkens, ikke betvil en juletreselgers hoderegning.

Jeg har også jobbet en del med trelastproduksjon tidligere, der var det også muligheter for å teste evnene sine i hoderegning. Mye tid gikk med til å produsere sprosser, altså sånne små trelister som brukes på vinduene. Jeg husker spesielt en dag hvor vi hadde produsert en pakke med sprosser som hadde en dimensjon på 17x 20 millimeter. Det er grusomt mange lister i en slik pakke som typisk målte 90 x 90 cm og hvor gjennomsnittslengden på listene var 3,5 - 4 meter lange. Jeg aktiverte hoderegningen min og kom fram til et estimat på 5184 meter. Når så min medarbeider tok fram kalkulatoren og regnet seg fram til eksakt 5184 meter var livet godt.

Jeg husker fortsatt undervisningene i kvadratsetninger fra ungdomsskolen og videregående, men det var aldri noen som så mye som nevnte med et ord at disse kunne brukes til hoderegning. Et regnestykke som for eksempel 64 x 76 kan utføres i blinde av idioter hvis de kan 3. kvadratsetning og den lille gangetabellen.

To forutsetninger må oppfylles for å prestere i hoderegning, det er hukommelse og rolige omgivelser. Korttidshukommelsen til mennesker er dessverre sjeldent noe særlig god. Et sykt regnestykke som krever god hukommelse er 9^10, dette regnestykket prøvde jeg meg på klokka 01.30 en natt for et par år siden når jeg ikke fikk sove. Etter sikkert 10 minutter med hoderegning bommet jeg med rundt 100, men når svaret på det regnestykket er 3 486 784 401 er det ikke så verst allikevel. (standardkalkulatorer klarer jo heller ikke å beregne tall på mer enn 8 siffer...)

Så er det egentlig noen nytte i å kunne hoderegning? Sikkert ikke... med mindre man står ovenfor gangestykker som er så store at kalkulatoren ikke tar de da:)

Aker Saken og sikring av norske arbeidsplasser

2009-05-13T20:36:00.003+02:00

Ville du latt en snekker fikse tennene dine? Eller ville du ligget på operasjonsbordet på sykehuset hvis kirurgen var blind?... De fleste ville nok svart nei på disse spørsmålene.

Aker saken har herjet i det siste. Årsaken til det er at en av landets smarteste forretningsmenn Kjell Inge Røkke i 2007 ga landets regjering muligheten til å kjøpe seg inn i Aker Solutions (den gang Aker Kværner). Tømmerhoggeren Dag Terje Andersen var ikke sen med å bite på agnet. I denne saken her er det ikke bare Dag Terje Andersen som har vært blendet, nesten hele blindeforbundet(stortinget + regjeringen) sto klar med knivene for å ta imot pasienten.

Så hvorfor var Kjell Inge så snill at han solgte til landets regjering? Åpenbart fordi regjeringen var villig til å betale mer enn noen annen markedsaktør. Kjell Inge hadde uten tvil solgt til utlendingene hvis de hadde økt det samlede budet med én krone.

I pressemeldingen som kom den dagen budet ble kjent het det så fint at regjeringen gjorde dette for å sikre norske arbeidsplasser. Den uttalelsen er landets regjering veldig flinke til å formidle, problemet er bare at politikerne kjemper en kamp de uansett er nødt til å tape. Hvis regjeringen virkelig er opptatt av å sikre industri og arbeidsplasser rundt omkring i landets bygder finnes det bare en eneste løsning, og det er å gå bort fra retningen som fortsetter å gjøre Norge til et høykostnadsland.

Hvis man fortsetter utviklingen av høykostnadssamfunnet vil absolutt alle industriplasser i Norge forsvinne, det er bare et spørsmål om tid. Det finnes ikke én eneste bedriftseier i Norge som ikke vil flytte produksjonen utenfor landegrensene når produksjonskostnadene rett over landegrensene er merkbart lavere. Eksportbedrifter er sjanseløse, de vil fremover overhodet ikke ha mulighet til å konkurrere med noen annen utenlandsk industri. Den norske arbeidskraften er alt for dyr, videre virker det ikke som om noen av politikerne her i landet har planer om å legge til rette for lavere kapitalbeskatning.

Realiten er veldig enkel, en bedrift har kun en oppgave her i samfunnet, og det er å maksimere overskuddene for all overskuelig fremtid, bedrifter og bedriftseiere som enten ikke forstår eller klarer det, blir kjøpt opp eller går konkurs, så brutalt er det.

Hvordan skal man så klare å kutte kostnadene her i landet? Jeg er ikke sikker på at det er mulig så langt man har kommet i utviklingen nå. Man kunne jo for eksempel begynne med å privatisere store deler av offentlig sektor, 1 million offentlig ansatte er i hvert fall 500.000 for mange. Videre finnes det godt over 300.000 uføretrygd, jeg tviler ikke et sekund på at 150.000 ville tatt på seg arbeidsklærne hvis politikerne hadde gjort noen fornuftige nedskjæringer i trygdene.

Det er utrolig at landets statsminister lar personer som Sylvia Brustad og Dag Terje Andersen håndtere saker hvor de forhandler med overmakten både når det kommer til intelligens og kunnskaper, og gjennom eierposten i Aker holding er det er vel tvilsomt om regjeringen i det hele tatt er stemmeberettiget på generalforsamlingene i Aker Solutions.

Melodi Grann Pri

2009-03-02T22:07:00.005+01:00

Alt handler ikke om fallende aksjekurser og udugelige politikere her i verden, derfor slipper jeg til nok et innlegg som egentlig ikke har noe her å gjøre.

For et par lørdager siden sendte NRK årets norske utgave av den superduperpopulære musikk-konkurransen melodi grand prix, eller Eurovision song contest som ekspertene kaller det. Selvfølgelig satt jeg klistret til tv skjermen. Jeg tror det var åtte deltakere med i år. To av dem sang på norsk, og heldigvis ble det ingen suksess. Man kan da ikke komme rekende med norsk språk hvis man skal slå utlendingene. Videre var det flere av dem som hadde med seg så dårlige sanger at jeg uten problem kunne laget noe bedre selv.

Vinneren hadde navnet Alexander Rybak, og det var også vel fortjent. En fele-spillende sang som umiddelbart fikk meg til å tenke på historien om Espen Askeladd var nok til å knuse all motstand.

De siste årene har jeg irritert meg over et navn som har dukket opp stadig vekk i mediene uten at jeg har ant hvem i helsike det var, jeg snakker selvfølgelig om Tone Damli Aaberge. Det utrolige er jo at denne jenta faktisk er pen. Beklageligvis krevde sangen en betydelig sterkere stemme enn hva Aaberge hadde.

Antrekket var det ihvertfall ikke noe å si på. Ryktene går nå ut på at designeren har blitt leid inn av justisdepartementet, og det i et forsøk på å gi de kommende muslimske hijab-politikvinnene her i landet en uniform de kan bære med stolthet.

Hvordan det så kommer til å gå i den internasjonale finalen med Rybak aner jeg ikke, men det skulle overraske stort om han ender på siste halvdel av resultatlisten. Det å gå av med seieren i denne konkurransen her bringer sjeldent noe mer med seg enn kortsiktig suksess, og det er vel egentlig bare våre svenske naboer som har tatt jackpoten ved hjelp av en deltakelse i dette showet.

Dagens videoklipp er faktisk av en som ikke oppnådde noe mer enn en andreplass i 1968:

Take a chance on….ETF?

2009-02-18T23:13:00.009+01:00

ETF eller ”Exchange traded funds” finnes både i artige og potensielt meget nyttige utgaver. De som er på utkikk etter såkalt artige bør ta en titt på Bull eller Bear ETF’ene som Handelsbanken eller DNBNOR har utstedt. Per dags dato finnes de artige i versjoner som gir en investor eller ”spekulant” dobbel eksponering i positiv eller negativ forstand mot OBX indeksen her i Norge. ( De 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs). De som på den annen side har tatt noen studier i begrepet risiko bør isteden holde seg til ordinære ETF’er som gir en eksponering 1x mot en indeks.

Korrelasjonene er beregnet på bakgrunn av 157 observasjoner fra Juli 2008 og frem til i dag. I teorien burde samtlige verdier i korrelasjonsmatrisen være tilnærmet 1 eller -1, en av hovedårsakene til at det ikke er tilfelle, er at omsetningen i ETF’ene tidvis er svak. Som korrelasjonsmatrisen viser, så matcher Handelsbankens to artige ETF’er best mot OBX indeksen. Årsaken til det kommer av at disse to er desidert mest omsatt, og i de to ordinære ETF’ene kan man umiddelbart ut fra korrelasjonene konkludere med at DNB sin er den mest omsatte. På dager hvor en eller flere av ETF’ene ikke har vært omsatt har jeg brukt gårsdagens sluttkurs, og det bidrar nok også til enkelte av de lave korrelasjonene. Selv om en ETF ligner en aksje, er det kursen på OBX indeksen, og ikke forholdet mellom antall kjøpere og selgere som flytter aksjekursen, dette gjør at potensielle investorer i liten grad bør frykte for likviditeten.

Jeg tar utgangspunkt i Handelsbankens ETF'er, siden disse har lengst historikk og i gjennomsnitt størst omsetning. Tidshorisonten til potensielle investorer er essensiell for kvaliteten på avkastningen man oppnår, bare ta en titt på disse to grafene (klikk på grafene for å se de i riktig størrelse):

Graf 1: Avkastningen på daglig basis i perioden 22.1.2008 til 10.02.2009 for Handelsbankens tre ETF’er. OBX indeksen lå på 333,73 poeng den 22.1.2008.

Graf 2: Avkastningen på daglig basis i perioden 4.9.2008 til 10.02.2009 for Handelsbankens tre ETF’er. OBX indeksen lå på 334,97 poeng den 4.9.2008, altså så å si det samme som starttidspunktet på graf 1.

Grafene burde skremme vettet av de som går rundt og planlegger langsiktige investeringer i Handelsbankens Bear ETF. I en periode hvor Oslo Børs har gått på tidenes krakk er det så vidt Bear ender opp med positiv avkastning. Selv med omtrent den samme kjøpskursen har de som kjøpte på tidspunkt 1 en avkastning (8,57 %) noe som er betydelig lavere enn de som kjøpte på tidspunkt 2 (21,78 %). Vi kan herved konkludere med at de som handler Bear ikke bør tenke langsiktig. Hvordan Bull ETF’en opptrer i en kraftig oppgangsperiode med enkelte dupper underveis gjenstår jo å se, det får bli emne i et senere blogginnlegg. En avkastning på 8,57 % kan ikke betegnes som noe annet enn en gedigen skuffelse med tanke på at OBX indeksen i samme periode falt med 36,35 %. Når det gjelder OBX ETF’en ser vi som ventet at denne knapt kan skilles fra OBX indeksen. Denne gir dermed potensielle investorer valuta for risikoen de eksponerer seg for, i motsetning til de langt mer risikable gearede Bear og Bull.

ETF har utvilsomt kommet for å bli. I Norge er utvalget foreløpig ganske begrenset. Personlig savner jeg ETF’er som speiler spesifikke bransjer som oljeservice og shipping på Oslo Børs, men den svake omsetningen i flere av de mindre enkeltaksjene gjør det muligens vanskelig å tilby dette nå. Riktignok er ABG Sundal Collier i ferd med å lansere olje ETF'er i Oslo, det skal bli spennende å se hvordan interessen for disse utvikler seg. I USA, hvor ETF’er er langt mer utbredt, har investorer et bredt utvalg. Verdens største ETF målt i markedsverdi og omsetning er SPY(ticker), en ETF som tracker S&P500 indeksen i USA. Omsetningen i denne var utrolige 27,5 milliarder dollar bare i dag. En annen stor ETF er QQQQ, en ETF som tracker de 100 største selskapene på Nasdaq børsen. Ellers har amerikanerne en rekke mindre superartige ETF’er som gir investorer 3x avkastningen innenfor bransjer som for eksempel finans. I disse tider risikerer man at disse endrer seg med 30 % i løpet av en dag.

Hvordan man skal forklare at de gearede ETF'ene stjeler avkastningen din over tid ønsker jeg ikke å begi meg ut på, av den enkle grunnen til at jeg ikke har detaljene på hvordan disse ETF'ene er bygget opp og blir rebalansert, men stikkord som rentes rente, konveks og konkavitet har sikkert noe med forklaringen å gjøre.

Så hvorfor skal noen fremover plassere sparepengene sine i vanlige aksjefond? Statistikk viser jo at det store flertallet av fondsforvaltere over tid ikke oppnår en risikojustert avkastning som er bedre enn markedet. Når ETF'er som Handelsbankens eller DNB's OBX gir investorer en umiddelbar eksponering mot Oslo Børs, er disse en god konkurrent til mange rene norske aksjefond. I tillegg er transaksjonskostnader og forvaltningskostnader som regel høyere for aksjefond enn for ETF. Fondsforvaltere har utvilsomt fått seg en amisiøs konkurrent i ETF.

Skolehysteriet er i gang nok en gang

2009-02-03T00:06:00.003+01:00

Politikerne har nå startet valgkampen på alvor, og nok en gang går det konkurranse i å dele ut flest mulige store valgløfter. Det venstreekstreme SV, og partiet Høyre pleier alltid å slenge rundt seg med milliarder til skolen, denne gangen intet unntak.

SV har nå brukt 40 måneder i regjering uten å få til en dritt. Den varme skolematen har vel ikke dukket opp et eneste sted, og sammenligner man resultatene som blir oppnådd i norsk grunnskole med andre sammenlignbare land blir Norge knust fullstendig, tilsvarende har vi også sett med partiet Høyre i maktposisjon.

Så, hva er galt med norsk skole? Kan det komme av at budsjettene er for små? Ikke faen. Kan det komme av for få lærere? Ikke faen. Kan det komme av dilldall og frihet i skolen? JA! Frihet i skolen er ikke bra. Når det gjelder lærerlønninger og om de er for små, har jeg min mening, og den holder jeg for meg selv.

Man kan dele inn elevene i tre grupper. De svake, de normale, og de sterke. Selv var vel jeg en elev med såkalte normale evner. Mitt inntrykk av hva som kommer frem i media sier meg at en stor del av ressursene i skolen går til de svake, ihvertfall betydelig mer enn hva de sterke elevene får. På politikerspråket heter det sosial utjevning, eller Robin Hood politikk. Svake elever vil uansett aldri bli Einstein’er, tiden er nå inne for å satse mer på de normale og sterke.

Av det jeg har hørt av politikere de siste årene når det kommer til skolepolitikk er det kun FrP som har sagt noe av fornuft. Selv om FrP’s velgermasse statistisk sett viser seg å være velgere med lav utdannelse og sosial status, tror jeg fortsatt mest på FrP i denne saken her. FrP’s politikk dreier seg stort sett om en ting, og det er disiplin. Skoleuniform og beinhard pugging kan med stor sannsynlighet bedre resultatene i norsk skole. Man må enkelt og greit bare innse at lærerne i grunnskolen så å si aldri vil være høyt nok kvalifisert til å lykkes med dilldall undervisning.

Det faglige nivået på lærerne er sjeldent noe å rope hurra for. Jeg kommer aldri til å glemme den gangen på videregående skole når matematikklæreren dro frem kalkulatoren for å regne ut 7 x 11. Omtrent like katastrofalt er det å bruke de stakkars gymtimene i allmennfaglig videregående skole på teoriundervisning. Hva de forskjellige muskelgruppene heter bør da kun være nyttig for idrettsfolk. Av den begrensede tiden man går på skolen, bør fokuset ligge på det som betyr noe. Norsk, Matematikk og Engelsk bør være grunnpilarene, nynorsk bør avskaffes på dagen. De samene som snakker nynorsk daglig, kan til gjengjeld slippe norsk.

Undervisningsbøkene skal utvilsomt ordnes med reklamefinansiering, motstanderne av denne løsningen er redd for kjøpepress. SLUDDER OG VÅS, ungdom har bare godt av å lære seg å styre sin egen økonomi. I tillegg bør hver elev på ungdomstrinnet få utdelt en bærbar PC, det er ikke til å komme unna at både nåtiden og fremtiden er elektronisk, og alle må få ubegrenset adgang til den digitale verdenen. Undervisningen kan utvilsomt gjøres både mer spennende og solid hvis det utvikles spesifikke PC programmer som kan vekke interessen for kjedelige temaer som algebra og bøying av engelske verb i grunnskolen.

Fotball-landslaget og deres siste krampetrekning

2009-01-14T22:47:00.004+01:00

I dag våknet landet opp til Drillo som ny landslagstrener i fotball, det er nå over 10 år siden Drillo sist hadde ansvaret for landslaget. Fotballforbundet i Norge har i en årrekke vist en fullstendig manglende ledelse, om dagens nyhet blir nok en sådan er jeg langt fra sikker på.

Nils Johan Semb tok over etter Drillo, det resulterte i et EM sluttspill, og ingen verdens ting mer enn det. Heldigvis forsvant Semb ganske raskt. Men så startet selve helvetet.... fotballforbundet presterte å gi en mann med navnet Åge Hareide jobben. Det at denne Hareide står frem i mediene etter en kamp og sutrer over en seier, for så å smile over resultatene når det blir tap forstår jeg bare ikke logikken i. Det har blitt mange smil fra denne Hareide, og selv har jeg blitt mer og mer provosert for hver gang jeg har sett han. Det er ikke bare Hareides ubalanserte humør som har vært feil. Langt verre har det vært å se en landslagstrener som leder et lag iført en stygg Bama joggedress. Hvorfor en landslagstrener i fotball går kledd som om han skulle være oppmann for et knøttelag i fotball, eller som en uføretrygdet campingturist, har jeg aldri forstått. Sammenligner man med andre fotballag rundt omkring i Europa, finnes det vel knapt noen som har en dårligere kledd fotballtrener.

Fotballforbundet på sin side, har i en årrekke blitt styrt av en gjeng med udugelige mannfolk som Karen Espelund og Sondre Kåfjord (begge ser ut som om de har røyka 50 sigaretter daglig de siste 100 årene). Det er en god prestasjon å samle så tiltaksløse og trøtte mennesker i en idrettsorganisasjon, resultatene står dermed også i stil med forbundets ledelse.

De som har kastet bort tid på en landskamp de siste årene har sett et lag med spillere som virker fullstendig demotiverte, det er kanskje ikke så rart når de samme spillerne blir belønnet flerfoldige millioner kroner av sine klubber i året, pengene har dessverre tatt fullstendig makten over spillerne. Jeg forstår selv veldig godt at spillere som John Arne Riise heller foretrekker å ta seg en tur i sin røde Ferrari og massedistribuere diverse tekstmeldinger til alt som kan krype og gå av kvinnfolk, i stedet for å løpe rundt på en åker etter en rullende plastdings. Selv ville jeg utvilsomt gjort det samme hvis jeg var i hans situasjon. Fotballklubber i Norge og Internasjonalt går samlet sett med vanvittige underskudd hvert år, og det kommer nok til å fortsette fremover. Jeg er redd det ikke finnes håp når middelmådige fotballspillere som Steffen Iversen mottar årslønner på 6 millioner kroner, og det for å spille i norsk fotball.

Jeg har selv opptil flere ganger har sittet foran en TV skjerm skrikende og hoppende i entusiasme av en fotballkamp, riktignok er det en del år siden sist, men noen landskamp i fotball kan jeg ikke huske å ha vært på før, det å betale flerfoldige hundre kroner for å se prestasjonene til landslaget det siste tiåret kan kun karakteriseres som et grovt ran. Hadde det på den annen side vært gratis inngang på landskampene ville jeg kun ha vurdert å møte opp hvis jeg på et (u)heldig øyeblikk anså mitt eget liv til å ha en negativ verdi.

Det at Drillo nå har tatt over er faktisk helt greit. Det finnes jo ingen andre fotballklubber hvor denne mannen har gjort suksess. I Irak ble han sendt hjem rimelig raskt, og i Wimbledon ville ikke engang uteliggerne vederlagsfritt bruke gummipælane som supporterbutikken hadde vanvittige lagre av. Uansett tror jeg Drillo kan rydde opp i rotet, så nå er det bare å følge med på kampene fremover for å oppleve en forventet opptur.

Bygg meg et krakk

2008-12-28T22:25:00.010+01:00

Når det kommer til syting, topper landets byggebransje den statistikken hittil i år. Eiendomsmeglere har blitt arbeidsledige i hopetall, og Notar har blitt et pent synonym på Terra. Rundt omkring i landet har store og små byggeforetak iverksatt permitteringer og oppsigelser. Skulle det komme som en overraskelse? Neida neida neida….

De siste årene har byggebransjen opplevd en fest uten sidestykke. Selskaper som Faktorgruppen har solgt borettslagsleiligheter som om de var kneippbrød, og dekket over kjøpesummene med hjelp av fellesgjeld, og de har hatt store flokker med mindre intelligente mennesker som villig har kastet penger etter disse boligene. Jeg skal ikke snakke dritt om faktorgruppen, for ledelsen i det firmaet har klart å tjent mye penger på en enkel måte, og det er jo beundringsverdig, selv om aksjekursen til faktorgruppen det siste året har kollapset fullstendig.

Det er ikke bare store selskaper som Faktorgruppen, Block Watne og Veidekke som har bydd opp til fest de siste årene. Rundt omkring i landet finnes det mange mindre byggmestere som har skrevet regninger med digre gafler. Det finnes mange eksempler på relativt nye selskaper (mindre enn fem år gamle) som har opplevd resultatmarginer og millionoverskudd som har gitt eierne årlige avkastninger som tilsvarer opptil flere statsministerlønninger. Selvfølgelig er det svært gledelig.

Festen er nå dessverre over, store og små byggeforetak vil nå møte utfordringer, og det er jammen på tide. Det neste året vil små og mellomstore byggefirmaer slås konkurs i hopetall, og de tre første månedene av 2009 kommer til å bli et helvete. Det finnes vel noen titalls tusen polakker som nå bare kan reise hjem, og i tillegg tror jeg det er noen titalls tusen norske bygningsarbeidere som snart kan ta på seg penskjorta når de skal ut og besøke aetat.
Det er noe grunnleggende feil når man kun ved hjelp av en hammer og noen spiker kan heve betydelige millionlønninger.

En ting er entreprenørene, en annen ting er de vertikale leddene som finnes tidligere i kjeden. Jeg tenker da på byggevarehusene og produsentene som ligger øverst i kjeden. Det er en del byggevarehus som allerede har iverksatt permitteringer, enkelte steder har man også sett oppsigelser. Blant annet har administrerende direktør i Byggmakker, Espen Hoff, uttalt at det i 2009 kan komme til å bli nedleggelser av forretninger, videre har ordrebøkene til diverse produsenter forsvunnet i løpet av det siste halve året. Går man to år tilbake i tid var tilstanden en helt annen. Isolasjonsprodusenten Glava hadde en leveringstid på enkelte produkter opp mot et halvt år. Sagbruk rundt omkring i landet manglet tilgang på råvarer, noe som gjorde at byggevarehusene måtte betale 40 % mer for en rekke varer i løpet av 2007. Nå i 2008 har mange av disse varene faktisk hatt et prisfall som mer enn oppveier for prisøkningen i 2007.

Det finnes to parter som kommer til å hjelpe byggebransjen i 2009, Regjeringen og Svein Gjedrem. Svein Gjedrem kommer til å sette ned landets styringsrente under det tidligere bunnivået på 1.75 %. Jeg tipper vi ser styringsrenten i 1.00 til 1.25 % en gang i løpet av andre halvår 2009. Regjeringen kommer på sin side til å legge noen nye milliarder på bordet til nybygg innenfor offentlig sektor. Nå får man bare håpe at regjeringen drøyer nødhjelpen lengst mulig, slik at man får slått mest mulig av de entreprenørene som ikke er levedyktige konkurs først. Uansett gleder jeg meg til 2009, det skal bli spennende å se hvor mange av mine personlige konkurskandidater innenfor byggebransjen som går konkurs.

En uke med Spotify

2008-12-11T14:59:00.004+01:00

For en stund tilbake leste jeg en sak om en ny musikktjeneste som ga brukerne tilnærmet ubegrenset tilgang på alt av musikk, heldigvis tok jeg meg bryet med å registrere meg. Den 3. desember ramlet invitasjonen ned i e-mailen min.

Spotify er altså en nettbasert tjeneste (fortsatt i betaversjon) som lar brukerne spille av musikk uansett hvor de er, det eneste som trengs er en grei internettforbindelse og en liten installasjon av et lite program, i tillegg til en invitasjon da. Man kan også hoppe over ventingen på invitasjonen ved å betale for seg, til en pris av 99 kroner måneden, eller 999 kroner året. For de som ønsker å teste ut greiene uten å vente på invitten, kan et dagspass skaffes ved å betale 9 kr. De færreste gidder å betale for seg, derfor skal tjenesten finansieres ved hjelp av reklame. Annonsering kan forekomme både gjennom bannere inne i programmet (noe jeg ikke har sett foreløpig), og gjennom reklamebaserte lydklipp som dukker opp en sjelden gang mellom sangbyttene. Lydreklamen jeg har opplevd er på 30 sekunder, og dukker opp med over en times mellomrom, foreløpig er denne reklamen fullstendig harmløs.

Lydkvaliteten: Spotify spiller av i omtrent 160 kbit/s per dags dato. Enkelte ønsker seg sikkert mer, men min opplevelse av lydkvaliteten er god. Ettersom tiden går og utviklingen i bredbåndshastigheter fortsetter, vil garantert Spotify øke lydkvaliteten.

Musikkutvalg: Nesten alt. Helt fersk musikk kan mangle, i tillegg har AC/DC, Metallica og Beatles foreløpig reservert seg mot Spotify…..de er ikke savnet. Jeg vet ikke om Sputnik også har reservert seg….han er i hvert fall ikke på listene.

Programmet har selvfølgelig lagt til rette for egne spillelister. En ting jeg liker med tjenesten, er at informasjon om spesifikke Album eller Artister bare er et tastetrykk unna. Hvis man ønsker å la programmet gå i bakgrunnen, kan man lukke det ved å trykke på krysset oppe til høyre, programmet er da tilgjengelig gjennom et ikon nede i systemlinjen til høyre. En annen trivelig ting, er at man kan navigere seg mellom sangene ved hjelp av musikktastene på tastaturet, jeg har vært borte i flere musikkprogrammer hvor det ikke lar seg gjøre.

Så......har man ikke registrert seg allerede, gjør det her og nå: http://www.spotify.com/en/

Spotify er et fantastisk produkt!

Slette Harddisken?

2008-11-23T22:48:00.010+01:00

En datamaskin har i hvert fall noen egenskaper mennesker også tidvis skulle hatt tilgjengelig. Hva om man for eksempel kunne slette deler av sin egen hukommelse akkurat når det passer seg?

Jeg vil tro at folk flest går rundt med en god del informasjon lagret de strengt tatt ikke har behov for, og jeg er villig til å vedde på at mange også har tanker de gjerne kunne tenke seg å betale for å kvitte seg med.

Verden ville blitt plaget av langt mindre irritasjon med en slik mulighet, kanskje vi til og med ville levd i en fredeligere verden etter hvert. Men først og fremst er det dagligdagse hendelser man kunne kvittet seg med.

Mens jeg sitter her og rabler ned disse ordene, ligger det også en stygg bok ved siden av meg som snart må være transformert inn i hodet mitt, men det er jaggu ikke enkelt å konsentrere seg om noe så teoretisk på en søndag. Det er langt mer fristende å se litt på TV, spille litt playstation, eller ta seg en tur ut. Men jeg vet selvfølgelig utmerket godt at en sviktende motivasjon vanskelig lar seg utfordre, det blir ikke noe mer lesing i boken i dag.

Det jeg kunne trenge i dag, er en mulighet til å logge meg inn i hjernens operativsystem, for så å slette unna all tidligere historikk på tv, playstation og verden utenfor utgangsdøren.

Det er kun fantasien som setter grenser for hva man kunne ryddet bort fra harddisken:

Hva med å slette:

- Sangene du har hørt som går på automatisk repetisjon i alt for mange timer.

- Nabokrangler.

- Eventuelle plagsomme medarbeidere eller kunder på jobben.

- Kjennskapen til mat, utmerket for folk som trenger å slanke seg.

- Kjennskapen til sigaretter, utmerket for de som ønsker å slutte å røyke.

- Kona, eller eventuelle kompliserte og alt for fine jenter som ikke forsvinner av seg selv fra hukommelsen.

Så, hva venter egentlig forskerne på? Her er det bare å sette i gang med en gang. Snart forventer jeg at man kun trenger å plugge inn en slags usb kabel inn i øret eller noe sånt, for så å få mulighet til å søke opp alt innhold som ligger inni hjernen, og deretter slette unna i stor skala.

GULLBOBLEN som tok liv

2008-11-11T21:39:00.010+01:00

Gull er sikkert fint og skinnende, men på Oslo Børs er det ikke mye igjen som glitrer.

Det finnes flere gullselskaper på Oslo Børs/Oslo Access. I årevis har trofaste aksjonærer satset pengene sine på tro håp og kjærlighet, og det med stort hell inntil dommedagen i de senere tider har tatt knekken på alt. Jeg vil faktisk påstå at gullboblen ikke står noe tilbake for IT-boblen. Under oppgangsperioden på Oslo børs var det gruveselskaper som steg tusenvis av prosent, og det selv om de aldri var i nærheten av lønnsom drift. De hadde et hull i bakken, og det var egentlig alt.

Så kan man spørre seg selv: Hvorfor kommer det utenlandske gruveselskaper helt hit til lille Oslo Børs? Mitt svar på det spørsmålet er veldig enkelt. Utenlandske gruveselskaper har kommet til Norge fordi de vet at her blir det kastet penger etter deg. Avkastningskravene til norske investorer ovenfor gruveselskapene har vært alt for lave, og håpene om lønnsomhet en gang inn i fremtiden har vært alt for urealistiske.

Grafen viser utviklingen til de seks mest omsatte gruveselskapene i Oslo hittil i 2008 (IGE Nordic og Londin Mining er utelatt). En investering på 100 kroner i verstingene Crew og Wega Mining ville gitt deg henholdsvis 4.53 og 2.86 kroner igjen den 11. november. Hovedårsaken til krakket er selvfølgelig den vanskelige tilgangen på kapital.

Den 31. oktober ble det kjent at Wega mining trengte kapital. Prisen per aksje lå på det tidspunktet rundt en krone (20 kroner i grafen). Under normale omstendigheter ville investorer ha blitt med på leken til en pris rundt 90 øre per aksje, men i disse tider måtte selskapet selge seg selv for 15 øre per aksje. Grusomheten som har skjedd kan sammenlignes med å kjøpe en pall med Pizza grandiosa i butikken for 50 kroner per stk, for dagen deretter å få servert en reklame i lokalavisen som reklamerer for ubegrenset salg av Pizza Grandiosa til 8 kroner per stk. Administrerende direktør i Wega mining trivdes ikke med situasjonen, så han valgte å ta livet sitt den 4. november.

Jeg tviler ikke et sekund på at gullselskapene som overlever disse tidene sikkert kan komme til å stige 1000 % i gjennomsnitt under neste oppgangsperiode på Oslo Børs, så får man se om den oppgangen blir et resultat av håp eller virkelighet.

Telenor - Tidenes mulighet?

2008-10-29T22:08:00.002+01:00

I dag den 29. oktober 2008 har Telenor blitt usedvanlig hardt straffet på Oslo børs. Årsaken til det må vi dele ut til selskapets tredjekvartalstall og den varslede emisjonen i forbindelse med en investering i India som ble kjent idag. Men herrejesus, 33 kroner for en telenoraksje trodde jeg aldri verden ville være i nærheten av å se igjen. Veldig simpel hoderegning basert kun på "elendigheten" som ble presentert i dag kan se slik ut:

3.3 Milliarder x 4 = 13.2 milliarder (Altså Telenors overskudd i løpet av et år hvis man forutsetter at 3. kvartalsregnstallene er dekkende for året som helhet)

Markedsverdien av Telenor er omtrent 55 milliarder hvis man forutsetter dagens sluttkurs.

Med andre ord kan man la Telenor skurre og gå i drøye fire år med dagens inntjening for å tjene inn hele dagens markedsverdi. (Selvfølgelig kan ting bli enda mer elendig for Telenor fremover, men uansett kan jeg aldri se for meg at noe skal ta knekken på Telenors markedsposisjon globalt, og da klarer desverre ikke jeg å se noe annet enn en real fest for de som velger å beholde Telenor fem år frem i tid)

Jeg kunne sikkert skrevet og analysert side opp og ned med forferdelig kompliserte utregninger, men det er bare å sløse bort tiden, for et Telenor til 55 milliarder sier alt. Selskapet er alt for billig, det trengs ikke noen flere utregninger i dette tilfellet. Selskapet er priset som om verden skulle gå under.

En som smiler bredt om dagen er Kristin Halvorsen, opsjonene til sjefene i Telenor har nå mistet mesteparten av verdien, og det gjør nok at Halvorsen og andre kommunistene har fått igjen pusten etter nærmest å ha omkommet av opsjonsfesten som har foregått i Telenor tidligere.

Når det gjelder investeringen i India, ser jeg for meg at denne kan komme til å bli et fantastisk eventyr hvis den går igjennom. Når ledelsen i Telenor er villige til å ty til emisjoner under dagens kredittkrise for å få fullført denne investeringen, må det komme av at investeringen har et vanvittig potensial. Telenor har idag 159 millioner mobiltelefonkunder, og når man tenker på at det bor over 1,1 milliarder mennesker i India, burde det ikke være vanskelig å se mulighetene for tidenes utenlandske suksess for Telenors vedkommende. Her er en Telenor reklame fra Pakistansk TV:

Norsk Justispolitikk – Finnes det? I hvert fall ikke på Løkka

2008-10-14T00:30:00.004+02:00

Landets justisminister Knut Storberget ble jeg først kjent med gjennom TV skjermen den gang han var opposisjonspolitiker før valget i 2005. Selv om han frontet et politisk parti som normalt sett vekket avsky, syntes jeg han virket som en fornuftig type. Vel, så feil kunne jeg ta…

I mediene har det den siste tiden vært noen saker fra Grünerløkka og alt dopsalget som foregår der. Selv bodde jeg et år ved krysset mellom Helgesens gate og Thorvald Meyers gate, altså noen hundre meter fra kriminalitet som utstrakt dopsalg og skuddvekslinger. Går man for eksempel ned i enden av Markveien blir man alltid tilbudt å kjøpe dop av en svarting. Det har ikke eksistert en gang jeg har gått forbi det stedet uten at det har kommet en svarting bort til meg og markedsført varene sine. Hadde jeg vært en diger sumobryter, ville jeg der og da knust skallen på svartingen i nærmeste betongvegg.

Tiden er nå inne for å skille mellom riktig og galt. Det er da ikke Norges oppgave å ta vare på det søppelet som kommer inn i landet med slike hensikter. Derfor bør den bleke sosialdemokraten Storberget se å få mangedoblet straffene for slik form for kriminalitet. Idioten må da for faen forstå at bøtelegging ikke fungerer i et slikt tilfelle.

"Dopsalg burde faktisk straffes hardere enn drap, her blir jo forbryteren rik av å ta livet av kundene sine."

Ferdsel i enkelte av gatene på Grünerløkka ville jeg i hvert fall holdt meg langt unna på kveldstid. Grünerløkka kommer til å gå til evig fortapelse med mindre Storberget rydder opp. Hvem vil i fremtiden bo i nærheten av en slik forurensning? Passer det for eksempel for barnefamilier? Tror ikke det nei…

Oslo Børs – Snart like risikofull som en lottokupong

2008-10-10T20:55:00.005+02:00

Jaja, overskriften er kanskje noe drøy. Den siste uken har Oslo Børs slanket seg med utrolige 20%. Internasjonal uro tar på seg æren for prestasjonen. Ekstra interessant er det å se at oljeprisen nå endelig har startet ferden nedover. Den amerikanske lettoljen handles i dag under 80 dollar, ned fra toppen på over 147 dollar tidligere i år. På den annen side har dollaren gjort et formidabelt comeback. Den 22. April i år fikk man dollaren helt nede i 4,96 kroner, mens den i dag går for 6,39. Det er opp hele 29% fra bunnen.

Når tilsynelatende dønn kjedelige selskaper som Orkla presterer å lette seg med 10% en fredag ettermiddag, sier det oss at noe er alvorlig feil rundt omkring i verden. Ja dere som inntar Pizza Grandiosa en dag dere har dårlig tid, Leverpostei en dag dere skal være sunne, Nora syltetøy en dag dere har sett en tåpelig TV reklame, eller litt Kims potetgull til Chelsea – Liverpool en lørdags ettermiddag, har også i det samme trekket bidratt til å fylle Stein Erik Hagen og de andre Orkla aksjonærene sine lommebøker til uante høyder. Dagens prising av blant annet Orkla baserer seg på frykt, og ikke fornuft.

Jeg har spikret sammen en graf som viser utviklingen i intradag risiko på Oslo Børs de siste fem årene. Grafen er basert på daglige observasjoner av svingningene på Oslo Børs, hvor svingningene er dagens høyeste kurs minus dagens laveste kurs dividert på sluttkursen dagen i forveien. Man skal være klar over at statistikken fra Oslo Børs regner sluttkursen dagen i forveien inn i dataene for gjeldede dag, derfor vil intradag risiko være noe overvurdert i mange av de totalt 1258 observasjonene. Uansett viser grafen tydelig himmelferden i risikoen vi har sett den siste måneden, januar-krakket i 2008 er også tydelig illustrert. Ser man på hele perioden legger man også merke til at ”gulvet” har blitt hevet. Utvidelsene av åpningstidene på Oslo Børs i januar 2006 og september 2008 har bidratt til dette.

Så hva skal til for å få tilliten tlbake til verdens finansmarkeder? Det hjelper ihvertfall ikke å trykke på lysbryteren på veggen, noen må nok inn i sikringsskapet og bytte ut et par sikringer. Amerikanerne og EU har startet jakten på de ødelagte sikringene de to siste ukene. Så får vi se, kanskje de snart klarer å luke ut de riktige sikringene.

De siste dagene har Island gått dukken. Endelig faller den økonomien sammen, styresmaktene i det landet der bør ikke hjelpes, for maken til idiotisk styre skal man lete lenge etter. Når et lite fullstendig avsidesliggende land har noen banker som på rekordtid starter en storinvasjon av Europa, må det komme av russisk bloddoping av verste sort.

Fredsprisen – Gid så spennende

2008-10-10T17:06:00.002+02:00

Årets store begivenhet for fredselskere skjedde altså idag. Fredsmegleren Martti Ahtisaari ble årets vinner. Martti Ahtisaari er tidenes første finske vinner, og det er også alt jeg vet om denne mannen, dette innlegget blir altså ikke en beskrivelse av årets vinner.

Hva er egentlig vitsen med å dele ut en fredspris hvert bidige år? Finnes det egentlig mange nok kandidater til å videreføre denne tradisjonen? Svaret på det er NEI, NEI og atter NEI. Det kan godt være at Martti Ahtisaari er en verdig vinner, men det er langt fra alle vinnere de siste årene som har fortjent denne oppmerksomheten.

Fjorårets vinnere, klimapanelet og Al Gore var blant de som overhodet aldri skulle fått noen pris. Årsaken? Al Gore er falsk! Og hva i svarte er årsaken til at en falsk miljøaktivist skal få en fredspris? For å forklare tankegangen til Al Gore kan jeg nevne et enkelt eksempel. Da Al Gore ankom Norge for å ta imot fredsprisen i fjor oppstod det et skikkelig rabalder. Al Gore hadde forventet å bli hentet i helikopter på Gardermoen for så å bli fløyet inn til Oslo sentrum. Lederen for nobelinstituttet, Geir Lundestad, måtte bruke alle sine krefter på å overtale Al Gore til å ta flytoget inn til Oslo S istedet. Det finnes også en rekke andre tilfeller hvor Al Gore har flydd verden rundt i privat jetfly de seneste årene. Al Gore er med andre ord blant verdens største miljøsyndere. Noen burde finne seg et balltre og slå litt ærlighet inn i denne mannen. Min bedømmelse av Al Gore er som følger: Denne mannen piner verden med sitt miljøhysteri kun for å tjene penger på det.

I 2006 derimot, var det en luring som fikk prisen. Mikrokreditt-mannen Muhammad Yunus og har vel de fleste blitt bedre kjent med i det siste, den frekke luringen har gjort flere forsøk på å ta verdiene til aksjonærene i Telenor. Yunus har kanskje glemt at Telenors bidrag i Bangladesh har vært helt avgjørende for suksessen til Grameen Phone og Yunus sine eierandeler. Jeg er overveldende imponert over at ledelsen i Telenor og Jon Fredrik Baksaas har klart å holde humøret oppe uten å vise noe nevneverdig sinne og frustrasjon over denne Yunus.

Av vinnere før 2006 har jeg ikke så mye å klage på, men Yasser Arafat har vel strengt tatt ingen ting å gjøre på en slik liste. Hvis man i fremtiden ønsker å bevare styrken til Nobels fredspris, bør den i fremtiden kun deles ut mer sjeldent. I disse fredstider kan fredsprisen fint bli delt ut en gang hvert tredje år.

KRAKK - DOMMEDAGEN RETT RUNDT HJØRNET?

2008-09-18T13:53:00.008+02:00

De som er så (u)heldige å eie et TV-apparat nå om dagen, kan da ikke ha unngått å få med seg kreditt/finanskrisen som herjer verdensmarkedet. Banker og finansinstitusjoner som for 18 måneder siden var ansett for å være like solide som betong, blir i disse dager gruset en etter en.

Det siste året har tilsynelatende kjedelige selskaper som Lehman, Merill Lynch, Citigroup, Bank of America, Goldman Sachs, Morgan Stanley og JP Morgan vært i stort fokus på New York børsen. Det har vært mange av de dagene hvor disse fullstendig har dominert omsetningsstatisktikken, og gårsdagen ble selvfølgelig intet unntak. Den massive spekulasjonen i disse selskapene ser nå ut til å gå mot slutten, de minst solide selskapene har nå gått over ende (markedsverdien har falt med 90% eller mer), og de kommende dagene vil investorene ta tak i blant annet Goldman Sachs og Morgan Stanley. Skulle markedet klare å knekke disse også, kan ting bli virkelig grisete utover høsten.

I RedaksjonEN på NRK1 i går, fikk vi servert årets hittil mest pessimistiske skremselspropeganda. Studioet var fylt opp av Kristin Halvorsen, Per Kristian Foss og noen bankfolk. Pessimismen toppet seg da Jon. H. Nordbrekken fra Bank2 dro frem spådommer om at 300.000 norske husstander skulle komme opp i alvorlige betalingsproblemer. Skulle denne spådommen slå til, er det ihvertfall ingen som skal si at Nordbrekken ikke sa fra på forhånd.

I et land hvor så å si alle er i jobb, og eiendomsprisene knapt har startet fallet enda, forstår jeg godt at folk flest er ved godt mot inntil videre, men det behøver ikke vare lenge. Når rentekostnader og inflasjon nå spiser en stadig større del av befolkningens disponible inntekter, kan det komme til å starte en real dominoeffekt med et redusert privat konsum blant de første følgene. Statistikk viser i disse dager at veksten i konsumet allerede er i ferd med å svekkes. Veien videre bør ikke være så vanskelig å forestille seg...

Om norske banker kan gå konkurs? JA, helt klart. En ting er å la kunder belåne sine eiendommer 100%, enda mer alvorlig er det når banken som har lånt bort pengene, også har takstert kundenes eiendommer, og det i enkelte tilfeller til en pris betydelig over reell markedsverdi.

Et år igjen til valget, her er min Soria Moria erklæring…

2008-09-04T02:35:00.008+02:00

I disse dager fikler jeg med å lage meg noen politiske meninger, det er kanskje tid for å avgi en stemme ved neste valg. Av prinsipp valgte jeg å avstå fra forrige valg. Jeg vurderer i disse dager å bli et seriøst/aktivt Høyre medlem, men helt sikker er jeg ikke enda. Det er mye fornuftig i høyres politikk, jeg skulle bare ønske at partiet var plassert betydelig lenger til ”Høyre”. Norge kunne ha godt av litt skikkelig god gammeldags høyrepolitikk, litt real privatisering hadde smakt godt nå. Hvis jeg utformet høyres politikk, ville den sett slik ut (eller kanskje ikke):

Alkoholavgifter
Prisene i dag er helt greie.

Bistand
Dagens regjering påstår at 1 % av BNP går med i bistandsbudsjettet, greit nok for meg.

Eiendom
Eiendomsbeskatning og boligskatter burde økes. I Norge blir en alt for stor andel av privat kapital plassert i eiendom, det er det snart på tide at noen seriøse politikere ordner opp i. En høyere skatt på eiendom, burde på sikt føre til at privat kapital finner veien inn i direkte verdiskapende plasseringer i stedet. (Hvorfor skal ikke nabolaget ha millionformuer plassert i fond og aksjer i stedet for 20 kvadratmeter større hus?) Skattefradraget på rentekostnadene knyttet til eiendom skal vekk på dagen.

Forsvarspolitikk
Jagerflyene vil stamme fra USA, det er i hvert fall sikkert.

Innvandring
Her er det store oppgaver å løse. Det går da ikke an å sitte og se på at den gjeldende sosialistregjeringen nå iverksetter tiltak for å stoppe den herlige innvandringen. Landegrensene skal åpnes på vidt gap. Gardermoen skal utvides med en ny terminal som kun skal brukes til å ta i mot nye innvandrere. Nå som Kristin Halvorsen endelig snart er ferdig med utbyggingen av barnehagene, foreslår jeg at man umiddelbart setter av 50 milliarder kroner til bygging av enkle privatboliger til de neste 25 000 innvandrerfamiliene, boligene skal selvfølgelig gis bort vederlagsfritt til innvandrerne. Videre skal innvandrere få et fripass på små forbrytelser de fem første årene i sitt nye hjemland. Det er jo bare tull å straffe noen som har gjennomført litt ubetydelige voldtekter, knivdrap eller noen tilfeldige narkosalg.

Lotto/Pengespill
Min fanesak. Norsk tipping blir lagt ned på dagen. Spill som Lotto er et typisk tegn på et sosialdemokrati, og jeg har rett og slett sett meg dritt lei på at fete, stygge mennesker i grilldress står foran meg i køen i Narvesen og fikler med disse satans lottokupongene. Spilleautomatene til Giske/Valgerd lider samme skjebne. Trond Giske og Valgerd Svarstad Haugland vil bli satt i gapestokken i gamlebyen i Fredrikstad som en straff for å påføre nordmenn spillegalskap.

Matmoms
Den er det bare å heve til 24 %. Hvis ikke nordmenn har råd til å betale matregningen, har faen ingen andre det heller. Som en kompensasjon for den økte momsen, skal samtlige importavgifter på mat avvikles. 90 % av de ansatte i landbruksdepartementet skal vekk på dagen. En matvare skal faktisk statssubsidieres, og det er indrefilét. Da jeg har erfart at det faktisk er en utfordring for privatøkonomien til en student å betale godt over 400 kroner per kilo av denne goden, vil den heretter bli subsidiert tilstrekkelig til at kiloprisen for sluttbrukeren havner på 50 kroner.

Miljø
Nå som både jeg og landets fremste miljøekspert, Øystein Stray Spetalen er forholdsvis sikre på at CO2 utslipp bare er en bagatell, legges denne saken død.

Privatisering
Mitt grunnsyn er at alt foruten landets rettvesen burde vært del/hel privatisert. Jernbaneverket skulle blitt privatisert fra dag en hadde det vært opp til meg. Det er jo nærmest daglig feil i systemene til NSB, som igjen fører til togstanser.

Rettsvesen/Fengsler
Her skal det bygges ja. Knut Storberget kan bare kaste de nye elektroniske id merkene som skal være festet til fangene når de soner straffene i sine egne hjem. Det skal bygges opp en betydelig kapasitet, nok til å ta hånd om hele B-gjengen på en gang. Politivesenet kan godt få plusset på bevilgningene med en del titalls prosent. (Jeg har alltid drømt om å se politiet farte rundt i ferrarier, med maskinpistolen i den ene armen.)

Tobakk/Snus
Vanlig tobakk skal forbys. Sigarer derimot, det skal bestå. Snus kan bestå, men kvinner skal forbys denne varen… det er utrolig hvor stygg en jente kan bli hvis hun bruker snus.

Skatt
Sist gang Høyre satt i regjering ble det lovet en avvikling av formuesbeskatningen, jeg er forferdelig misfornøyd med den lovnaden, for det løftet ser det ut til at ledelsen i Høyre har glemt. Videre burde ekte høyrefolk innse at skattesystemet bør siktes inn på flat beskatning, noe som betyr at minstefradragene skal vekk, og prosentsatsene skal betydelig ned. Det skal være ulovlig å skatte over 50 %.

Studentboliger
Det er i hvert fall ikke statens oppgave å ordne opp i dette. Spør Olav Thon.

Utdanning
Her kan politikerne gjøre hva de vil, bare de ikke øker bevilgningene til utdanning. I en skole som har blitt ødelagt av sosialdemokratiet finnes det ikke mye håp for snarlig bedring. Men man kan begynne med å fokusere litt sterkere på disiplin.

Oppsummering

Det som burde være helt sikkert, er at dagens regjering kommer til å bli feid av banen ved neste valg. Om et år er Norge mest sannsynlig inne i en betydelig nedgangskonjunktur, med stigende arbeidsledighet, konkurser, fallende boligpriser og et sterkt økende antall gjeldsofre. Sosialisten Stoltenbergs tåpelige mumling om fellesskap vil ikke slå an da.

Usain Bolt er navnet - 9,69 er tiden

2008-08-17T18:32:00.004+02:00

Lørdag skjedde en av tidenes desidert største prestasjoner på idrettsbanen, da Usain Bolt satt en ny verdensrekord på 100m. Det har kommet mange verdensrekorder hittil i Beijing, men denne er det råeste jeg har sett. De som ikke har sett løpet, bør umiddelbart gjøre det. 20 meter fra mål latterliggjør Usain resten av feltet ved å strekke ut armene sine, og selv om hans hastighet dermed avtar kraftig, er samtlige konkurrenter fortsatt sjanseløse. Nå er det bare å glede seg til den 20. August klokken 16.20, da går finalen på 200m, og Michael Johnsens sinnsyke verdensrekord på 19.32 kan komme til å bli fullstendig massakrert.

Her er sensasjonsløpet til Michael Johnson i 1996:

ABBA - Svensk Hodepine

2008-08-17T17:30:00.030+02:00

Den tidligere svenske popgruppen ABBA har så til de grader klart å få opp platesalget igjen. Deres samlealbum ABBA Gold selger i disse dager til den store gullmedaljen. Per dags dato topper de platelistene i England, de klatrer også bra på den norske listen, og i USA selges det som aldri før. Det er ingen svak prestasjon med tanke på at albumet opprinnelig ble gitt ut for 16 år siden, enda sykere er det når man tar i betraktning at sangene i gjennomsnitt er 30 år gamle. Så hva i all verden er det med disse svenskene som er så uslåelig?

Filmen Mamma Mia får ta på seg noe av skylden. Personlig har jeg ikke sett filmen, så jeg har ingen anelse om kvaliteten på skuespillerprestasjonene eller handlingen, men man skal være jævlig spesiell om man setter seg ned i kinostolen av en annen hovedårsak enn for å høre musikken på nytt.

De fire medlemmene av popgruppen har tidligere uttalt at de hadde The Beatles som forbilder. For å være helt ærlig, logger man seg inn på youtube i dag for å sammenligne musikken disse to gruppene lagde, så høres Beatles’ musikk ut som om den var laget av huleboere fra steinalderen, mens det som ble skapt av ABBA 10 år senere var en helt annen verden. Beatles kan nok ha vært mer fengende med sine opptredener på scenen, men ikke faen om musikken var i nærheten hvis man hørte på hva som kom ut av platestudioet, for her har få om noen noe å stille opp med mot ABBA. Det er en kjent sak at luringene i ABBA brukte hvit magi når de spilte inn musikk, og det er ingen grunn til å stille tvil om låtskriverne Benny Andersson og Bjørn Ulveus’ musikkforståelse, de massakrerer hvert eneste ben i kroppen til Paul McCartney. Benny og Bjørn hadde fra tiden før ABBA bakgrunn fra Svensk folkemusikk, de laget i sin tid altså musikk på nivå med Odd Nordstoga og Ole Ivars, noe man også tydelig hører spor av i noen av ABBA’s sanger.

ABBA hadde også et par trumfkort ekstra i ermet. Blant annet et som het Agnetha Fältskog. Agnetha var selvfølgelig brukbar til å synge, men ho hadde også visse betydelige fordeler med sitt utseende, noe som blant annet førte til at produsenten av musikkvideoene lot 80 % av videoene være fokusert på henne, det ble derfor få sanger (men de få sangene holder bra nivå) hvor det siste medlemmet Anni-Frid Lyngstad fikk en hovedrolle.

ABBA ble aldri offisielt oppløst, medlemmene skulle bare ta en pause for å fullføre noen individuelle prosjekter. Benny og Bjørn har brukt de siste 25 årene på å skrive musikk, noe som blant annet har ført til musikalene Chess, Mamma Mia og Kristina Fra Duvemåla. For åtte år siden var det riktignok noen som gjorde et seriøst forsøk på å få til en gjenforening, da ABBA ble tilbudt en milliard dollar for å gjennomføre en turne i Australia. Finanskalkulatoren til Bjørn Ulveus regnet seg bemerkelsesverdig frem til en negativ nåverdi på dette tilbudet, men jeg tipper sannsynligheten for en gjenforening hør økt siden den gang, årsaken til det er at alderen på de fire nå begynner å bli så høy at de allerede har realisert mesteparten av sine liv, noe som gjør at de potensielle tapene ved å gjøre noen dårlige opptredener begynner å bli forholdsvis små. En konsert i dag ville mest sannsynlig skapt et sinnsykt hysteri, da en tidligere konsert de holdt i Royal Albert Hall i London førte til at billettbyrået den gang fikk 3,5 millioner billettbestillinger.

Jeg har selvfølgelig gravd litt på youtube,

Klipp 1: En kjent ABBA sang, "Thank you for the music", klippet er fra et tv-show. Musikkbildet er laget etter oppskriften, og "The girl with the golden hair" får dermed stort fokus.

Klipp 2: "Just like that" Om det er en tilfeldig person eller ikke som har skrudd sammen denne versjonen her kan man jo lure på, den er ihvertfall ikke gammel. Just like that er en uoffesiell sang, mange omtaler denne som ABBA's holy grail. ABBA har nektet å gi ut denne sangen (men deler av sangen er gjengitt på en samle CD). Sangen har aldri blitt spilt for et publikum grunnet misnøye med alle de tre forskjellige demoversjonene som ble laget. Et innbrudd i bilen til Bjørn Ulveus tidlig på 80 tallet kan ha bidratt til at sangen fikk omtale i mediene. Sangen har blitt fremført av andre artister med et labert resultat. Jeg skulle ikke bli forundret hvis dette ble sangen ABBA ville startet med i en eventuell gjenforening.

Klipp 3: "Summer Night City" Dette er sangen som aldri ble den suksessen man hadde forventet. Uten ABBA hadde det aldri fantes noen Thomas Ledin, i denne sangen spilt i 1979 synger han i bakgrunnen.

Klipp 4: "My Love My Life" En av mange triste sanger. Sangen er ikke blant de mest kjente.

Klipp 5: Bjørn Ulveus brukte to timer på å skrive teksten på denne sangen og det finnes flere legendariske historier om den, men jeg har min egen lille historie. For en god del år siden (ABBA var for meg fullstendig ukjent) bestemte jeg meg for å forbedre mine evner på pianoet. Jeg lastet ned notene til 20 sanger med tilfeldig valgte artister fra internett. Den første dagen spilte jeg gjennom 12 sanger og resultatet var katastrofalt, det hørtes helt grusomt ut. Da sang nummer 13 skulle spilles dagen derpå fikk jeg helt sjokk, tonene og akkordene som datt ut av pianoet var av en helt annen verden i forhold til dagen i forveien. "The Winner takes it all" lærte meg å spille piano. Nå mange år senere har jeg sikkert spilt gjennom 30-35 ABBA sanger, men langt fra alle er like spillbare, så alle som har planer om å lære seg å spille piano bør umiddelbart skaffe seg notene på denne sangen.

Arv? Nei det er statens eiendom

2008-08-13T01:01:00.009+02:00

For noen dager siden ble det kjent at landets regjering skal trappe opp sin Robin Hood politikk i forslaget til statsbudsjettet for neste år. Jeg hater all form for Robin Hood politikk og tankegang. Jeg blir kvalm bare ved tanken på omfordeling fra rik til fattig (eller fra rik til mindre rik). Det er rett og slett det siste man trenger i Norge.

Arveavgiften er etter min oppfatning ikke den verste skatten, det finnes faktisk en som ødelegger privat kapital betydelig mer, og det er formueskatten. Dagens arveavgift slår til med 8 % fra 250.000 kroner, økende til 20 % fra 550.000 kroner. Bunnfradraget er altså på 250.000 kroner. Landets regjering har kommet frem til at bunnfradraget kan økes til 400.000 kroner. I bytte for det økte bunnfradraget har den venstreekstreme Kristin Halvorsen kommet frem til at arv fra private aksjeselskaper heretter skal være beregnet ut ifra full markedsverdi. (Det må vel bety firmaenes netto bokførte formuer.) Tidligere har det vært store rabatter ved arv av private aksjeselskaper, disse forsvinner altså nå.

Hvis man absolutt skal ha en arveavgift, hvordan bør den så være? Mitt forslag er veldig enkelt:

1) Fjern all form for minstefradrag
2) La eiendom, kontanter, aksjer og alle andre former for formuer bli vurdert på et likt grunnlag.
3) Sett arveavgiften til en enkel prosentsats virkende fra første krone.

En flat arveavgift på 5 % kunne sikkert dratt inn en god del med mine betingelser, og viktigst av alt, alle bidrar med 5 %. En som har arvet 10 000 kroner, må ut med 500 kroner, mens en som har arvet 10 milliarder, må ut med 500 millioner. Arveavgiften er estimert til å være 2,7 milliarder kroner i årets statsbudsjett. Sikkert et viktig bidrag, da disse pengene kan brukes til å øke byråkratiet med 10.000 ekstra offentlig ansatte papirflyttere.

Sosialistisk tankegang må ha skapt dagens former for progressiv beskatning, hvor skattesatser justeres opp ettersom inntekter, formuer eller arv øker. Derfor må også dette være en av årsakene til at norsk næringsliv er fullstendig dominert av statlig og utenlandsk kapital. Hadde man i stedet utformet et skattesystem som i en langt høyere grad belønnet de som arbeidet hardt, og straffet de som sluntret unna, ville man aldri opplevd å se at for eksempel over 10 % av landets innbyggere hadde vært uføretrygdet.

Det omtalte skatteforslaget tar altså et grep om store deler av landets næringsliv, heretter skal alle tradisjonsrike lokale småbedrifter som produserer varer og tjenester måtte gå igjennom et heftig arveoppgjør før neste generasjon kan utvikle bedriften videre. Og jo bedre bedriftene går, større de blir, og sikrere arbeidsplassene blir, skal man som aksjonær og arving i god sosialistisk tro bli straffet ekstra for.

Det er mange politikere i Norge som stadig står frem i mediene og skriker til fordel for arbeidernes rettigheter, personlig mener jeg det er på høy tid at politikerne begynner å skrike for bedriftseierne i stedet. Kapital er etter min oppfatning en langt viktigere innsatsfaktor enn hva man får inntrykk av etter å ha hørt en politisk debatt. Entreprenører som John Fredriksen bør hylles for sitt arbeid, ikke bli jaktet på av arveavgifter, formuesskatter, utbytteskatter og annet faenskap.

Microsoft + Yahoo = Bare kluss?

2008-07-22T04:46:00.008+02:00

Tidligere i år ble det kjent at Microsoft hadde lagt inn et pent lite bud på nettselskapet Yahoo. Budet beløp seg til $31 per aksje, noe som priset Yahoo til 44,6 milliarder dollar. For Yahoo aksjonærene burde dette være Guds gave, men Yahoo styret og Jerry Yang ønsket det annerledes.

Yang, en av Yahoo’s grunnleggere og nåværende CEO har vist en forsvinnende liten samarbeidsvilje med Microsoft. Det er en kjent sak at Microsoft i årevis har ønsket et tyngre samarbeid med Yahoo, og i februar i år fikk Microsoft og deres frittalende CEO, Steve Ballmer nok av den manglende fremgangen i samtalene med Yahoo, og klasket dermed gigantbudet på Yahoo i bordet. Aksjekursen dagen i forkant av budet beløp seg til drøye $19, faktisk den laveste kursen på flere år.

Årsaken til Microsofts interesse er åpenbar, veksten i nettbasert annonse- og handelsvirksomhet de siste årene har vært med Microsoft på sidelinjen, men nå ønsker de å posisjonere seg i kampen mot kongen av nettet, Google. Steve Ballmer har ved flere anledninger uttalt seg ganske klart: ”Det blir oss og Google”… det velger jeg å tro på.

I tillegg til Microsoft lurer superaktivisten Carl Icahn i skyggen. Når Icahn dukker opp på aksjonærlisten i firmaet ditt, blir det garantert bråk. Denne mannen har en pen merittliste å vise til, og jeg mener det ikke var så lenge siden han laget et helsikes leven i Motorola. Det har i dag den 21.7.2008 blitt klart at Icahn har fått tvunget gjennom sitt krav om styreplass i Yahoo. Om denne styreplassen vil hjelpe Microsoft eller ikke kan man jo spekulere i, enkelte medier antyder at dette kan svekke Microsofts sak, men jeg er ikke så sikker på at jeg deler det synspunktet.

Personlig har jeg aldri vært i nærheten av å eie så mye som en aksje i verken Google, Microsoft eller Yahoo (oljefondet har sikkert svidd av noen milliarder i disse), men allikevel plager det meg at oppkjøpet ikke har blitt gjennomført. Jeg velger å tro at det er en god ting både for Yahoo og Microsoft aksjonærer på litt sikt at selskapene blir en enhet. Yahoo sliter for tiden med å komme på offensiven med sin annonseplattform, og ingen av dem ser ut til å være i nærheten av å klare å redusere avstanden til Google isolert sett.

I dag, den 21. Juli 2008 stoppet Yahoo på $21.67 i ordinær handel på Nasdaq børsen, og jeg gleder meg til å se hva Jerry Yang kommer til å trekke opp av hatten for å forsvare avslaget på $31 per aksje. Han må i hvert fall gå til anskaffelse av en jævlig stor hatt skal han sende Yahoo over $31 basert på finansielle resultater for det nærmeste året.